Isdekket over Vest-Antarktis har krympet, mens Grønland har holdt seg stabilt

Vippepoeng på grunn av klimaendringer er absolutt noe som bekymrer og skremmer mange. I løpet av kort tid ble det publisert ny forskning som oppdaterer situasjonen betydelig. Nå anses den vest-antarktiske isen som tapt og havnivåstigning på flere meter er uunngåelig, noe som kan påvirke milliarder av kystmennesker. Samtidig anses Grønlands isdekke som mye mer robust enn tidligere antatt.

Et vendepunkt (også kalt terskelpunkt) er et vippepunkt som, når det er passert, plasserer et element av jordens klimasystem på en sti som blir umulig å forhindre. Systemet «velter» og blir kastet inn i en ny evolusjon som, med fare for menneskeheten, reduserer stabiliteten til jordsystemet. I alle tilfeller betyr dette kollaps, massedød, store tap og/eller betydelige værforandringer (se figur 1).

16 kritiske punkter spredt over planeten er identifisert (se figur 2). De berører alt fra Amazonas regnskog, til de boreale skogene i nord, til smeltende is rundt polene og havstrømmene. Ved hvilke grader celsius av global oppvarming de respektive vippepunktsystemene antas å ha størst sannsynlighet for å velte og innenfor hvilket område dette er mulig varierer sterkt. Videre predikerer flere systemer store avstander for velt, noe som gjør at usikkerheten i disse tilfellene er relativt stor.

I fjor ble den publisert en studie med blant andre den svenske klimatologen Johan Rockström, som annonserte at man antar at fire av disse vippepunktene trolig vil bli overskredet allerede ved 1,5 graders oppvarming. Dette betyr kollapsen av Grønlandsisen, kollapsen av den vestantarktiske iskappen, døden til 70-90 % av tropiske og subtropiske korallrev, og brå tining av permafrost i Arktis.

De siste tre ukene er det publisert to svært viktige studier for klimaforskning. Begge kommer til solide konklusjoner som vil ha stor innvirkning på menneskehetens overlevelse. Det ene budskapet er positivt og det andre negativt.

Grønlandsisen

En ny studie i tidsskriftet Nature oppdaterer status for forskning på Grønlandsisen. Studien viser at innlandsisens vippepunkt er i samme område som tidligere vitenskapelig kunnskap, selv om det er noen variasjoner. Ifølge studien, hvis den globale oppvarmingen holdes litt under to grader, er det ikke forventet at innlandsisen kollapser.

Videre sier forskerne bak studien at Grønlandsisen reagerer så sakte på klimaoppvarming fra menneskeheten (eller i hovedsak rike land) at det er mulig å forhindre dens kollaps selv om no return-punktet passeres med senking av temperaturen. tilbake til 1,5 grader innen et par århundrer.

Dette er åpenbart gode nyheter. Men her er det viktig å understreke to aspekter. En bekymring er at selve temperaturfallet i fremtiden risikerer å innebære at makthavere og samfunn er avhengige av bruk av ulike typer hittil uferdige teknologier for å oppnå såkalte negative utslipp i alt for stor grad. Disse kalles ofte CSS-teknikker eller Carbon Capture Storage-teknikker. Mens CSS har potensiale, er alle disse teknikkene kombinert svært kontroversielt blant forskere (se lenken på slutten av side 55 for en konto), selv om de er inkludert i mange IPCC-scenarier.

Å stole på fremtidige negative utslipp kritiseres blant annet fordi det er usikkert om teknologiene kan skaleres opp, fordi mange av dem forventes å kreve store mengder energi, og at andre vil kreve svært store landområder (iht. IPCC scenarier et totalareal to til tre ganger størrelsen på India). Men kanskje viktigst av alt, dette er uferdige teknologier, og å stole på dem er en risikabel innsats: hvis de mislykkes i fremtiden, vil menneskeheten sannsynligvis finne seg selv i en ekstremt prekær situasjon.

Det andre poenget å merke seg er at å unngå sammenbruddet av Grønlandsisen ikke betyr å unngå ødeleggende konsekvenser for verdens byer og kystbefolkninger. Hvis 1,5 grader overskrides, kan smeltingen av Grønland bidra til havnivåstigning med flere meter, avhengig av varigheten av overskuddet og intensiteten av oppvarmingen. Allerede i dag – med en oppvarming på rundt 1,2 grader – tapes innlandsisen 270 milliarder tonn is per år.

Vest-antarktisk isdekke

Antarktis er geografisk delt inn i to deler: det større Øst-Antarktis og det mindre Vest-Antarktis (se figur 3). En ny studie – uansett hvor den er publisert i Nature – proklamerer at innlandsisen i Vest-antarktis i hovedsak er tapt. Det antas derfor at vendepunktet er passert for alltid, selv om studien understreker at det er behov for ytterligere studier for å styrke sikkerheten til studiens konklusjoner. Vest-Antarktis inneholder is tilsvarende fem meter havnivåstigning. Nå forventes nesten all denne isen å smelte. Derfor er en havnivåstigning på flere meter uunngåelig, kun på grunn av det vestantarktiske isdekket.

Liker begge deler Kveldsavisen OG Klimainspektøren Tidligere rapportert, påpeker forskerne som er ansvarlige for studien at for å ha en sjanse til å redde Vest-Antarktis, burde sterke tiltak mot klimaendringer vært iverksatt for flere tiår siden.

Studien fremhever også at fusjon er en prosess som forventes å skje gradvis over hundrevis av år. Hvis på den annen side global oppvarming og lufttemperaturer over Antarktis fortsetter å øke betydelig – utenfor Parisavtalens rammer – kan smeltingen skje mye raskere.

Mens verden derfor har tid til å tilpasse seg, forsterker dette ytterligere hvor viktig det er at land rundt om i verden tar tiltak for å sikre at oppvarmingen begrenses til 1,5 graders grense.