Estland-katastrofen og påfølgende etterforskning er nå avbildet på både SVT og TV4. Mens SVT-programmet «Estonia and Myths», i vitenskapens verden, ukritisk forsvarer undersøkelsene som ble utført etter katastrofen, viser TV4-dramaserien «Estonia» hvordan ulykkeskommisjonens arbeid ikke var rettet mot å etterforske ulykken, men på ro. offentlig mening.
– Det er bare propaganda, verre enn mediekampanjen for å stoppe redningen av Estland høsten 1994, sier Lennart Berglund, president for SEA – den største og eneste gruppen av slektninger som er igjen etter katastrofen i Estland, om dokumentarserien av SVT.
– Det er så overdrevet at jeg tror seerne vil innse det, fortsetter han.
Lennart Berglund er desto mer positivt for TV4s dramaserie om katastrofen. Han har sett alle de åtte episodene av serien, der de to allerede utgitte episodene viser hvordan den svenske representanten i etterforskningen av ulykken ønsker å lukke lokket når den estiske etterforskeren vil fortelle offentligheten om den raske utforkjøringen. Da den høyest rangerte overlevende av mannskapet forklarte at han hørte en eksplosjon i begynnelsen av ulykken, ønsket den svenske representanten at den skulle kalles «eksplosjon» i stedet.
– Disse motsetningene mellom landenes etterforskere vil bli enda tydeligere i fremtidige episoder, sier Lennart Berglund.
Flere varsler har kom til Radio- og fjernsynsrevynemnda etter SVTs program «Estland og myter»
En av dem som har rapportert serien er journalist Susanna Popova. Du tror i rapporten din at journalist Bosse Lindquist, som har laget dokumentaren, kommer med flere ubegrunnede påstander.
«Påstanden om at alle undersøkelser har bevist hva som skjedde med Estonia er ikke sann. JAIC-ulykkeskommisjonen har aldri forklart forløpet av forliset av Estland,» skriver han i sin rapport og spesifiserer at den foreløpige studien utført i 2001, hvor ventilasjonsfat og åpne dører kunne forklare hvordan 7000 tonn vann raskt sank til bunnen av skipet, viste seg å være basert på feilaktige antakelser om både ventilasjonsfat og åpne dører .
Hun understreker det også at etterforskningen av daværende lagmannsrettspresident Johan Hirschfeldt etter Task Reviews avsløring i 2004 om at militært utstyr var fraktet om bord i Estonia før det sank, kun gjaldt om det svenske forsvaret eller FMV de hadde noe om bord. Hirschfeldt konkluderte med at militært utstyr hadde blitt fraktet til Estland i september 1994, men fant ingen bevis for at dette hadde skjedd samme natt til selve krasjet.
«Den ville ikke undersøke om et annet lands hemmelige tjeneste, et privat selskap eller en annen organisasjon sendte noe. I en intervjuartikkel søndag P1 3/10 -21 innrømmer lagmannsrettspresident Johan Hirschfeldt at det kan ha vært militært utstyr om bord. den natten skipet sank. Den vitenskapelige verdens påstand om at militæret garanterte at ingenting av dette skjedde på forlisnatten er derfor ubegrunnet», skriver Susanna Popova.
Også øyenvitne Anders Eriksson, en overlevende fra Estland-katastrofen, rapporterte SVT-programmet til gjennomgangskomiteen. Programmet får også hard kritikk fra DN-spaltist Johan Croneman.
«Alle de som har kritiske spørsmål om forliset av Estland i 1994 kan ikke avfeies som stanniolhatter. Den nye filmen til Bosse Lindquist og Linus Brohult undervurderer seernes intelligensnivå,» skriver han etter å ha sett programmet.
Verden lytter i dag av seg selv til Linus Brohult, sjefredaktør i SVT Vetenskap, for å gi SVT mulighet til å svare på kritikk. Han velger å kun kommentere Susanna Popovas rapport, som han mener inneholder uriktige utsagn.
«Vi understreket for eksempel at den svenske hæren garanterte at den den aktuelle natten (ulykkeskvelden) ikke ville frakte utstyr til Estland. Dette fremgår av den såkalte Hirschfeldt-undersøkelsen fra 2005,» skriver han i en e-post i dag, send til Världen.
«Popova hevder videre at «alle undersøkelser» overhodet ikke har vist hva som skjedde med Estland. Hvis Popova viser til undersøkelsene utført av havarikommisjonene og den statlige undersøkelsen ASPS, viser disse så langt vi kan se med all ønskelig klarhet nøyaktig hvordan Estland sank, sier Linus Brohult.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»