Home » Mann kjøper metalldetektor for å «gå opp av sofaen» og gjør et sensasjonelt gullfunn

Mann kjøper metalldetektor for å «gå opp av sofaen» og gjør et sensasjonelt gullfunn

by Ashley Olsen

Dette unike funnet skal stilles ut på Arkeologisk museum i Stavanger, cirka 300 kilometer sørvest for Oslo.

ANNONSE

En norsk mann som kjøpte en metalldetektor som ny hobby har gjort «århundrets gullfunn».

Først trodde amatørarkeologen at enheten reagerte på sjokoladepenger begravd i bakken.

Det viste seg å være ni anheng, tre ringer og ti gullperler som noen kanskje hadde båret som smykker for 1500 år siden.

Det sjeldne funnet ble gjort i sommer av Erlend Bore (51) på den sørlige øya Rennesøy, nær Stavanger.

Bore kjøpte sin første metalldetektor tidligere i år etter at legen hans ba ham bevege seg mer i stedet for å sitte på sofaen.

Ole Madsen, direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, sa det var «ekstremt uvanlig å finne så mye gull på en gang».

I august begynte Bore å skure den fjellrike øya Rennesoey med metalldetektoren sin.

En universitetsuttalelse sa at han først fant skrapmetall, men så oppdaget noe «helt uvirkelig»: skatten som veide litt over 100 gram.

I følge norsk lov regnes gjenstander fra før 1537 og mynter preget før 1650 som statseiendom og skal returneres.

Professor Håkon Reiersen fra Arkeologisk museum forklarte at gullanhengene – flate, tynne, ensidige gullmedaljer kalt brakteater – stammer fra rundt 500 e.Kr.

Dette er den såkalte folkevandringstiden, mellom 400 og rundt 550, hvor store folkevandringer fant sted i Europa og også i Norge.

Gullanhengene og perlene var en del av et «veldig iøynefallende halskjede» laget av dyktige gullsmeder og båret av samfunnets mektige, sa Reiersen.

Odin og den syke hesten

Han la til at «et lignende funn er ikke gjort i Norge siden 1800-tallet, og det er også et svært uvanlig funn i skandinavisk sammenheng».

Professor Sigmund Oehrl, ekspert på anheng av denne typen ved samme museum, sa at det så langt er oppdaget rundt 1000 gullbrakteater i Norge, Sverige og Danmark.

Ifølge Oehrl viser anhengene vanligvis den norrøne guden Odin som helbreder sønnens syke hest. På Rennesoey-tilhengerne henger hestens tunge ut, og «den nedsunket holdning og vridde ben viser at den er skadet,» sa Oehrl.

«Hestens symbol representerer sykdom og vanskeligheter, men også håpet om bedring og et nytt liv,» la han til.

Planen er å vise funnet på arkeologisk museum i Stavanger, cirka 300 kilometer sørvest for Oslo.

Related Videos

Leave a Comment