Det var 6. september at virussykdommen afrikansk svinepest spredte seg Det har blitt demonstrert av Statens veterinærinstitutt, SVA, på en prøve fra et dødt villsvin, som selv var funnet av en jeger sørøst for Fagersta i Västmanland, rapportert 25. august.
Selv om viruset er ufarlig for mennesker, forårsaker det stor lidelse og død for de fleste villsvin og tamsvin som blir smittet. Fremfor alt ønsker myndighetene å hindre at sykdommen sprer seg til svenske tamsvinsbedrifter.
Det store målet «Konsekvensen for innenlandsk svineproduksjon er minimal», sa det svenske jordbruksverket på et informasjonsmøte for innbyggerne Norberg den 12. september.
Veterinærinspektør Maria Cedersmyg forklarte at de anser sykdommen som farlig for samfunnet fordi den er farlig for matproduksjonen vår.
– Og så griper staten inn og vi vedtar veldig brede og kraftige tiltak som rammer folk hardt. Men det er viktig for oss å bli kvitt sykdommen så fort som mulig, sa han.
Dagen etter oppdagelsen av afrikansk svinepest, den 7. september, etablerte det svenske jordbruksverket en såkalt «smittesone» på rundt 10 kvadratkilometer rundt funnstedet, hvor folk generelt har forbud mot å gå ut i skogen og felt. Dette for å hindre at villsvinen blir redd og beveger seg, samt for å hindre at viruset sprer seg gjennom klær eller sko.
Det svenske jordbruksverket var raskt ute med å konstatere at gjerder har vist seg å være en verdifull metode for å redusere eller til og med utrydde smitte i flere andre europeiske land. Men det var først 21. september at myndigheten bestemte seg for å stenge den såkalte smittekjernesonen i Västmanland, hvor det var funnet flere titalls døde infiserte villsvin.
Den 5. oktober meldte det svenske jordbruksverket at fekting vil starte neste uke, uke 41 (se informasjonsboks).
På en pressekonferanse i dag lurer Världen på hvorfor det svenske jordbruksverket ikke begynte å gjerde hele det infiserte området så snart det ble etablert.
– Først må du finne ut hvor du har fått smitten, for inngjerding er et veldig stort tiltak, svarer smittevernleder Katharina Gielen.
Svenske myndigheters forberedelser var gode i møte med en mulig epidemi, sier det svenske jordbruksverket. I flere år har de hatt en nasjonal ekspertgruppe til dette formålet, utviklet en handlingsplan, holdt samarbeidskonferanser og konstant overvåking.
Bare sporing har avhørt av grisebonde Tomas Arkeberg, som driver en gård noen kilometer fra det infiserte området og som ble intervjuet av Expressen i den første uken etter oppdagelsen av afrikansk svinepest. Han uttalte da at det var uakseptabelt at det gikk nesten to uker fra oppdagelsen av det infiserte kadaveret til myndighetenes inngripen.
– Det er veldig dårlig forvaltet, mange av oss synes det. Som grisebonde blir man konstant overvåket av myndighetene og så hører man sånne ting og så er man redd for mørket, sier Arkeberg.
Men når Världen i dag spør Jordbruksverket om hvor lurt de synes det var å ikke ha en raskere rutine, forsvarer de fremgangsmåten de hadde, der rapporter om kadaver ble fulgt opp med å sende prøvetakingssett, hvoretter prøvene ble tatt av finneren. og sendt til SVAR.
– Å ha en raskere rutine ville ikke vært rimelig eller funksjonell overvåking, sier Maria Nöremark, assisterende statsepizootolog ved Jordbruksverket.
Dagens verden har intervjuet også Erika Chenais, statsveterinær og epidemiolog ved SVA og ekspert på afrikansk svinepest.
Han forklarer at de sterke begrensningene i folks bevegelsesfrihet i hovedsak tjener til å hindre at villsvinene i området blir skremt og derfor beveger seg mer. Hvis de er redde, kan de til og med løpe gjennom viltgjerdet.
– Ingenting er trygt for villsvin, hvis de vil et sted kan de det. Vi ønsker ikke at aktiviteter i skogen skal være fredelige, sier Chenais.
Selv om det er afrikansk Svinepest har høy dødelighet blant griser som blir smittet og viruset kan overleve lenge selv i for eksempel kadaver, forklarer forskeren at samtidig er ikke sykdommen spesielt smittsom.
Ifølge Chenais kreves nærkontakt eller høye doser av viruset for at en gris skal bli smittet. Dette kan for eksempel skje når et villsvin spiser et infisert kadaver, men selv da er det ikke helt sikkert at det blir smittet.
Og så lenge villsvinen forblir i sitt vanlige område, sprer infeksjonen seg vanligvis ikke geografisk mer enn en eller to kilometer i måneden.
Infiserte villsvin har imidlertid ikke blitt observert å utvikle betydelig immunitet mot sykdommen.
– De dør før de rekker å skaffe antistoffer, forklarer Erika Chenais.
Mens EU-landene er det som har i oppgave å bekjempe afrikansk svinepest, er det veldig forskjellig hvordan det har gått med de berørte. I et trekk ved Rapport fra SVT beskriver blant annet hvordan Belgia og Tsjekkia klarte å utrydde smitten og ble erklært frie i perioder på cirka to år hver, mens Estland var nær ved å utrydde smitten men har det problemet at nye tilfeller kan dukke opp med villsvin fra Russland, som ikke har infeksjonen under kontroll.
Når det gjelder den svenske epidemien, understreket både ekspertene fra det svenske jordbruksverket og de fra SVA at forutsetningene for å begrense smittespredningen er gode, både fordi det er en lokal epidemi og fordi det er en godt organisert og engasjert jaktstyrke. jobber med å søke i området.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»