Gass og olje fra Russland: tilsynelatende fungerer det ikke uten det

Opptil 80 % av naturgassen som forbrukes i Tyskland kom via rørledninger fra Russland. Gassforbruket var spesielt høyt i Tyskland fordi det var svært økonomisk for oppvarming, men også for industri. Situasjonen har endret seg, også fordi Russlands president Putin har skrudd av bensinkranen. Imidlertid reiser flytende naturgass (LNG) fortsatt fra Russland til Europa og til og med Tyskland via tankskip. ARD-forskning har vist at minst 4 % av tyske behov dekkes av dette systemet.

Russisk olje når også Tyskland

Ifølge beregninger fra Federal Statistical Office kommer russisk olje også til EU sjøveien og til Tyskland med skip via India. India har kjøpt mye mer olje fra Russland til gunstige priser, og har dermed indirekte tjent på vestlige sanksjoner mot Putin.

Store mengder olje når også det østtyske raffineriet i Schwedt via Russland og Druzhba-rørledningen. Denne oljen skal utelukkende komme fra Kasakhstan og skal bare gå gjennom Russland. Men dette er vanskelig å verifisere fordi Kasakhstan er politisk og økonomisk avhengig av regjeringen i Moskva.

Kasakhstans nære bånd med Russland stammer blant annet fra medlemskapet i den eurasiske økonomiske unionen (EAEU), som også inkluderer en felles tollunion med Russland.

Russisk og kasakhisk råolje blandet delvis før transport

Selv om for eksempel selskaper i India eller Kina kjøper olje fra Kasakhstan og Russland, er det ofte ikke lett å fastslå opprinnelsen. De fleste oljetankere fylles i russiske Svartehavshavner, noen ganger blandes oljetyper der av ulike årsaker, for eksempel for å opprettholde en viss kvalitet.

En avgjørende forskjell er at Russland ikke lenger aksepterer amerikanske dollar eller euro for sine energiforsyninger, på grunn av vestlige sanksjoner. Utelukkelse fra betalingssystemer (som Swift for dollar) og frysing av utenlandsk valuta fra den russiske sentralbanken har ført til at Russland har blitt betalt i rubler. Den kinesiske Yuan-valutaen er også velkommen.

For Kasakhstan er imidlertid euro og dollar spesielt verdifulle valutaer for kjøp av vestlige varer. Det er uklart i hvilken grad den tidligere sovjetrepublikken utveksler ideer med Russland.

En måte for Kasakhstan å levere olje til Europa uten Russland er gjennom Sør-Kaukasus, ved å bruke rørledningen Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC). Ruten går gjennom Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia til Sør-Europa til Middelhavskysten, for eksempel til Italia og oljehavnen Trieste.

Hvordan kommer flytende naturgass (LNG) fra Russland til Tyskland?

Når det gjelder naturgass, er Russlands rørledningsrute blokkert. Tidligere leveranser gjennom Ukraina er ikke lenger mulig på grunn av krigen og Nord Stream-gassrørledningen i Østersjøen er ødelagt. Det bygges imidlertid stadig flere terminaler for flytende gassskip som også kan fylles med gass fra Russland. Dette er delvis basert på gamle forsyningskontrakter som europeiske selskaper inngikk lenge før krigen i Ukraina og som delvis fortsatt er gyldige.

I denne sammenhengen spiller den tyske gasshandleren SEFE (Securing Energy for Europe) en sentral rolle. I likhet med Gazprom Germania var selskapet tidligere fast på russiske hender og kontrollerte store deler av Tysklands naturgasslagre og tilhørende gassnettverk. På grunn av krigen i Ukraina måtte Gazprom Germania nasjonaliseres av den føderale regjeringen for å sikre energiforsyningen til Tyskland. Dette skjer også delvis med russisk LNG.

I følge Statista kom i første halvdel av 2023 bare rundt en tidel av naturgassen fra LNG-tankere, resten fra rørledninger med opprinnelse i Norge eller Nederland og Belgia. Spesielt i Belgia kan det være en blanding av russisk LNG-gass, som deretter skal fraktes til Tyskland via rørledninger. Ifølge Statista er det for de andre transportrutene (utenfor gassrørledninger) fra øst klart at de kommer fra Russland.

I følge ARD-forskning kommer rundt 4 % av naturgassen som lagres her i landet direkte fra russiske tankskip, mens en ubestemt mengde kommer indirekte fra havner som Brugge i Belgia.

Mengden russisk olje er enda vanskeligere å kvantifisere

Hvor mye mer er det? Når det gjelder olje, kan det antas at før krigen i Ukraina ble omtrent 30 % av etterspørselen dekket av Russland, mye av det kom fra Øst-Europa via Druzhba-rørledningen. I tillegg til raffineriet i Schwedt, leverte det også kjemianlegget og raffineriet i Leuna, som det nå er franske leverandører til.

Det har også kommet tilførsel av raffinerte produkter som diesel og fyringsolje fra Russland, men disse er nå nesten tom. Russland trenger sin diesel for krigen i Ukraina, hvor etterspørselen nå har økt betydelig.

Har EU nådd målet om å svekke Russland økonomisk i krigen i Ukraina?

Målet med EU-sanksjonene var å redusere andelen russisk olje med minst 90 %. Dessuten skulle et tak med en makspris som det heretter ville være mulig å selge russisk olje for ødelegge forretningene for Putin. Begge målene er trolig i stor grad nådd, i hvert fall fra et europeisk synspunkt. Men Russland har åpnet nye markeder utenfor Europa.

På grunn av det russiske oljepristaket, som EU ønsket å innføre sammen med andre vestlige land, var det ikke bare indiske handelsmenn som ble rammet. Til og med Saudi-Arabia, som antas å ha en overflod av olje selv, har kjøpt enorme mengder rabattert råolje fra Russland, på grunn av prisforskjellen.

En svært viktig kjøper for russisk olje har vært Kina, som har nytt godt av dette ensidige energipartnerskapet. Samtidig har stater i OPEC oljeproduksjonskartellet, ledet av Saudi-Arabia, begrenset sine kvanta for å holde de globale prisene stabile. Russland kunne også indirekte dra fordel av at oljeprisen holdt seg relativt høy. For å si det enkelt, sørget samholdet i de såkalte BRIC-statene, som inkluderer Brasil, Russland, India og Kina, det de så som en billig energiforsyning og gjorde at vestlige sanksjoner ikke rammet Russland like hardt.