Varmepumper er faktisk ikke en ny eller komplisert teknologi. Prinsippet til det omvendte kjøleskapet, som trekker varme fra den omkringliggende luften eller bakken og bruker den til oppvarming og varmtvann, har vært bevist i mange år. Men etter den heftige diskusjonen om den såkalte bygningsenergiloven, vedtatt i Forbundsdagen fredag, har varmepumpen delt landet. Et håndverksbedrift fra Øst-Thüringen ser med forundring på dette.
Hos Rohn & Co. GmbH i Paitzdorf nær Ronneburg er ordrebøkene fulle, det samme er lageret. «Jeg hadde aldri forestilt meg at når jeg fikk ideen om varmepumpen, skulle jeg se så mange kunder bestille systemer fra oss,» sier sjef Jens Dietrich mens han åpner døren til det lille lageret. Helt levert. Han begynte i selskapet i 1998. Og han hadde ikke til hensikt å bli sett på som en stor teknologipioner i dag.
«Kanskje jeg ønsket å fylle en nisje slik at jeg slipper å hele tiden kjøre vestover på motorveien og tjene penger der,» husker konsernsjefen. Mange ville gjort det da. «Dere har ikke fått noen penger, dere tvilsomme eiendomsutviklere,» beklager han. Så han oppdaget varmepumpen og trodde han kunne leve som den eneste i østlige Thüringen.
Godt forbundet med solcellespesialister
«I dag gjorde vi alt riktig eksternt i dag,» sier Jens Dietrich. Men det kunne han selvfølgelig ikke ha visst på den tiden. Men du kan se en viss tilfredsstillelse i ham. «Alle sa: Jens begynner å bli stiv, alt er søppel og det vil ikke fungere.»
Han har jobbet med den samme østerrikske leverandøren i mer enn 20 år og er godt knyttet til blant annet spesialistene som har ansvaret for å installere solcelleanlegg på kundenes tak. – Blant de som i dag ønsker seg varmepumpe, har åtte av ti solceller på taket eller ønsker det, forklarer Rhon-sjefen. Her vil du ikke være avhengig av strømprisen: Mange har også et lagersystem med fem eller ti kilowattimer installert. Opptil 90 % av energien som trengs kan genereres i selve huset.
Varmepumpe i stedet for gassvarme
I kjelleren i et 30 år gammelt privat hus nær Ronneburg, hvis eiere ikke ønsker å bli sett, peker Jens Dietrich på et tomt hjørne: «En gang var det oljetanker». I realiteten burde det vært installert et nytt gassvarmeanlegg her. Men rørleggeren han hadde bedt om gikk glipp av avtalen, så kom krigen og bensinprisen økte. «Og jeg har alltid hatt et øye med varmepumpen,» sier den nye eieren.
Sammen med Rohn-selskapet ble det avtalt at det 30 år gamle huset var tilstrekkelig isolert. Gulvvarme gjennomgående er ikke et krav i det hele tatt. «Vi designer systemene slik at de kan gjøre dette og at de fungerer pålitelig,» forklarer Jens Dietrich. Selv ved minus ti eller minus 20 grader. Ifølge egne data er det installert rundt 1300 varmepumper i østlige Thüringen, tidligere brukte de hovedsakelig geotermisk varme, i dag er halvparten luftvarmepumper. «Vi får data fra anleggene, driftstimer, måleravlesninger, temperaturer.» Vi har god erfaring der.
Det er også skeptiske varmeingeniører
For Dietrich er en av grunnene til striden rundt varmeloven dårlig kommunikasjon. «Finansieringen gikk også: inn i potetene, fra potetene,» sier han. «Folk ble gale.» Men det er også mange skeptiske varmeteknikere, noen av dem har ikke den nødvendige kompetansen. «Nåværende sak: En familie ønsker å bygge et jordvarmeanlegg med oss. Installatøren de henvendte seg til først sa: Glem det. Materialet er for dyrt, for støyende, det fungerer ikke.» Dette er åpenbart et problem.
Systemer som er for små kan åpenbart ha utilstrekkelig produksjon og kreve for mye strøm. Foran huset der den nye pumpen er under installasjon, peker han på kondensatoren. Altså boksen som kan sees fra utsiden. «Den store viften er nesten umerkelig uansett. Den må selvfølgelig være stor nok til dette. Og denne peker oppover, så ingen støy kan reflekteres og forstyrre naboene.»
Seks til ni måneder fra bestilling til implementering
Han tror imidlertid ikke varmepumpen vil være en løsning for alle. Noen installatører ønsker kanskje ikke lenger å forholde seg til ny teknologi på grunn av alder og kan også ha hatt nok med gassvarmeanlegg å gjøre. Men det er nok arbeid for spesialiserte selskaper som hans.
– For fire år siden tok det oss seks til åtte uker fra bestilling til produksjon. Nå snakker vi om seks til ni måneder, anslår administrerende direktør Jens Dietrich. Videre er det leveringsproblemer og de ti ansatte og prosjektpartnere klarer nesten ikke følge med. «Men fra 1. november vil vi legge til en ung mann som ikke lenger ønsker å reise lange avstander for monteringsarbeid og vil bli med oss som militærmann.» Om teknologien er kontroversiell eller ikke, er fagarbeidere mangelvare også her.
Mer informasjon om energiomstillingen
Dette temaet i programmet:MDR THRINGIA | MDR THRINGIA AVIS | 11. september 2023 | 19:00
Vis alt
Vis alt
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»