I etterkant av ECB og Fed setter også den sveitsiske nasjonalbanken, Bank of England og den norske sentralbanken opp renten. Til tross for markedsuroen og bankkrisen, er inflasjonen fortsatt i fokus.
Denne ukens sentralbankbeslutninger levner ingen tvil om at til tross for bankkrisen, er pengepolitikken først og fremst fokusert på å bekjempe inflasjonen. Den sveitsiske nasjonalbanken hevet i formiddag styringsrenten med vel 0,5 prosentpoeng til 1,5 %.. Midt på dagen fulgte Bank of England etter med en renteøkning på et kvart poeng til 4,25 %.
Og i går hevet den amerikanske sentralbanken (Fed) renten med et kvart prosentpoeng, og brakte den inn i det nye området mellom 4,75 og 5,0%. Målet med sentralbanktiltak er også å styrke markedets tillit til stabiliteten i det finansielle systemet.
Markedsaktørene kan tolke oppgivelsen av renteøkningen som et signal om at situasjonen på finansmarkedene er verre enn forventet, til tross for alle påstander om det motsatte.
«Inflasjonspress kjempe nå»
I lys av dagens situasjon i banksektoren, hadde noen investorer absolutt håpet at Fed fremfor alt ville suspendere rentene. Gitt hendelsene i det sveitsiske banksystemet, som kan ha stoppet midlertidig med overtakelsen av den skrantende Credit Suisse av sin rival UBS, kan noen investorer også der ha spekulert i en forsiktig SNB.
Den sveitsiske sentralbanksjefen Thomas Jordan forsvarte den kraftige økningen i styringsrentene til tross for den siste uroen. «Selvfølgelig vurderte vi også situasjonen på internasjonale finansmarkeder, usikkerheten som for tiden hersker i banksystemet,» forklarte Jordan. «Men vi har kommet til den konklusjon at en renteøkning ikke vil ha en negativ innvirkning her.»
På den annen side, hvis inflasjonspresset ikke motvirkes med den nødvendige innstrammingen av pengepolitikken, «vil vi ha et større problem senere,» forklarte Jordan. Et rentebrudd var ikke noe problem. «Nå må vi bekjempe inflasjonspresset.»
«Et sterkt signal»
SNBs beslutning er et sterkt signal, kommenterer Commerzbank-økonom Christoph Weil. «Med tanke på den siste markedsuroen, var dette ikke åpenbart», påpeker eksperten.
Sjeføkonom Thomas Gitzel i VP Bank påpeker at den sveitsiske nasjonalbanken også gir likviditetsstøtte i sveitsiske franc og utenlandsk valuta i stor skala. «Dette betyr at SNB har beredskapsmekanismer på plass som gjør at den kan fortsette å stramme inn renten på den andre siden.»
Jordan snakket også eksplisitt om Credit Suisse-søksmålet: «UBS overtakelse av Credit Suisse er ferdig.» Ingen ekstra likviditetsstøtte er nødvendig. «Akkurat nå er likviditetsverktøyene veldig brede og veldig dristige. Jeg tror det burde være nok til å sikre at denne transaksjonen går problemfritt.»
Kontroversiell avgjørelse
Renteøkningen til Bank of England (BoE) ønsker heller ikke å etterlate noen tvil om målet om å bekjempe inflasjonen. Som ventet hevet den styringsrenten for ellevte gang på rad. Inflasjonsraten i Storbritannia er for tiden 10,4 %. Men i lys av den nylige uroen i den globale finanssektoren, var avgjørelsen innenlands kontroversiell: tilhengerne seiret med syv stemmer mot to.
På bakgrunn av den nylige bankuroen i USA og Europa sa sentralbanken at britiske banker var motstandsdyktige og i god form. Finansinstitusjonene hadde også tilstrekkelig kapital og likviditet.
Gitt inflasjonen, til tross for hendelsene de siste ukene, har BoE ikke noe annet valg enn å heve rentene igjen, sier Craig Orlam, markedsobservatør hos meglerhuset Oanda.
Norge går foran
Norges sentralbank satte også opp styringsrenten fra 2,75 % til 3,0 % i kampen mot høy inflasjon. Samtidig signaliserte sentralbanken at den trolig vil gå videre til tross for de usikre økonomiske utsiktene: «Hvis det går som vi forventer, vil styringsrenten heves ytterligere i mai», sa sentralbanksjefen Ida Wolden Bache.
Norsk kjerneinflasjon, som ekskluderer energipriser og avgifter, falt til 5,9 % i februar. Avstanden til målet på 2,0 % satt av sentralbanken er imidlertid fortsatt langt unna.
Den tyrkiske sentralbanken lar renten være uendret
Selv om inflasjonen i Tyrkia fortsatt var på 55 % forrige måned, tok den tyrkiske sentralbanken et kurs som økonomer mener er feil, gitt inflasjonsraten til tider så høy som 85 %: den har konsekvent senket referanserenten.
I fjor senket den grunnrenten trinnvis fra 14,0 til 9,0 prosent for å motvirke den økonomiske krisen. President Recep Tayyip Erdogan har gjentatte ganger beskrevet seg selv som en «interessefiende» og har oppfordret sentralbanken til å senke rentene.
Med dagens vedtak la den referanserenten på dagens 8,5 %. Kort tid etter det kraftige jordskjelvet sørøst i landet, senket sentralbankfolk igjen styringsrenten fra 9,0 % til dagens nivå i februar.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»