En gylden omvei venter på deg i Norge

Trondheim (dpa/tmn). Liv Elin Olsen vet hva hun snakker om: «På den gylne omveien er du tolv minutter lenger på veien enn på europavei 6, eller en uke, et år eller et helt liv».

Bondekona kom en gang til Inderøy, en to timers kjøretur nord for Trondheim fra Balsfjord i Nord-Norge, for kjærligheten. Hun møtte mannen sin Arve på landbruksskolen og gikk på gården gulburet tegnet.

H

Olsen åpnet en nærbutikk på gården. Bønder kjøpte dagligvarer og håndverktøy der. I tillegg til landhandelen ble det etter hvert bygget et bakeri og lagt til en koselig kafé. Møtepunkt for folk fra nabolaget som ble igjen for å prate etter å ha handlet.

Inderøy er kupert jordbruksland. Kornåker veksler med små skogsområder og kubeite. Reisende langs svingete landeveier ankommer reisende Granavatnet i innlandet, hvor de mørke granene speiler seg i det krystallklare vannet.

Det er en stille halvøy, bare tjue kilometer lang, og likevel ideell plassert, for rett ved siden av passerer den europeiske ruten E 6, som krysser hele landet og fører fra hovedstaden Oslo i rundt 3000 kilometer til Kirkenes. Derfra er det bare noen få kilometer til den russiske grensen.

Et navn ment å forføre

E 6 er også ruten for turister som ønsker å nå Nordkapp med bil eller bobil. Og det er derfra refleksjonen ved rådhuset i Straumen, hovedstaden på halvøya, ble født. Hvordan kan vi lede disse turistene fra E6 til Inderøy?

Et fengende navn vil hjelpe. – I 1997 ble de første ideene til Den gyldne omvei født, minnes Liv Elin Olsen. Diskusjoner fant sted i arbeidsgrupper og workshops ga opphav til ideen om gårdsbutikker hvor turister kunne kjøpe brød, pølser og ost som reisemat.

Gylden omvei (norsk: Gyldne Omvei) ser ut som blendende skatter, men ideen er jordnær: På sensommeren glinser halvøyas kornåkre gylne i solen. Så i godt og vel 25 år har det gått en trasé langs landevei 761, som går fra E 6 til Inderøy – og den heter Den gyldne omvei.

Stien lover lokal mat og kultur. Ostefabrikker, syverksted med bunader fra Nord-Trøndelager, Sakshauger kirke fra 1100-tallet, iskremfabrikk. Liv Elin Olsens hoff, selvfølgelig. Deres spesialitet: spisskummen brød. Og akevitt – i alle fall etter smak.

Vi tok en omvei.

Gangstad-is finnes til og med på postbåter

Kommer du nordfra og forlater E 6 ved Vist, vil du etter noen kilometer på 761-veien se en majestetisk gård i Gangstad. Bli den første her gårdsost meieri sommer i Norge, sier gründer Astrid Aasen. «I dag er det over 150.» Her kan du finne blå- og hvitmuggost, hvitløksost, hint av spisskummen og urter fra Inderøy hager.

I tillegg lager de ti typer iskrem, i tillegg til klassikerne som vanilje og sjokolade, er det også en elg-is der tuppene av grannåler forvandles. Gangstad-is finnes i mange delikatesser i Norge og disse herlighetene serveres til og med som dessert på hurtigrutens postskip.

Brødrene Per og Steinar Morten er bønder og bryggere. I forhold til melkekyr tok Steinar en annen vei på 1990-tallet: «Jeg eksperimenterte i to år, det hele startet med et øl som ligner på Kölsch. Vi kalte det ikke Kölsch, men Kvamsholmer, til hyllest til en liten øy i en fjord. »

2007 hadde sine egne Inderøy Gårdsbryggeri alle de offisielle autorisasjonene og bondebryggerne kunne ta av. I dag brygger Steinar Morten 28 øl – fra lettdrikkelig øl med 3,7 prosent til sterkøl, som kun kan selges i Vinmonopolet-butikker i staten på grunn av alkoholinnholdet på 10,2 prosent.

livets vann

Dette gjelder også konjakk, aqua vitae – bedre kjent som akevitt. Det blir i gården Gard elvebredd destillert av Svein Berfjord og sønnen Vebjørn.

«Vi spurte oss selv: hva skal vi med karven som vokser på åkrene våre, surkål eller akevitt?» Svaret: Svein ble akevittbonde, akevittprodusent.

Akevitt nr. 1, med et alkoholinnhold på 42 prosent, kaller de den selvdestillerte drikken, som først ble solgt våren 2016. Lagret på sherryfat i ni måneder, smaksatt med anis og spisskummen. Hver flaske ble nummerert av Akevittbonde Svein og hans familie det første året – enkeltvis og for hånd, 5000 flasker på få måneder.

Syv år senere er dette knapt mulig, for Inderøy Brenneri produserer rundt 30.000 flasker i året: Det destilleres 22 ulike typer akevitt, med urter, løvetann eller ungfurumåler, fjellaske og bringebær eller eng.

Bestselgeren? «Vår 38% Gyldne Aquavit, selvfølgelig,» sier Svein. Så den gylne akevitten. «Vi kalte det det fordi alle de ekstra gressene vokser til venstre og høyre for den gylne omveien.»

Alle som leter etter akevitt i gårdsbutikken vil lete forgjeves: du kjenner de strenge salgsreglene. Finnes kun i Vinmonopolet-butikken. For dette går du inn gårdsbutikk Syltetøy smaksatt med Aquavit.

Det er også ukentlige smaksprøver her. Ved levende lys, atmosfære i tønnekjelleren til destilleriet: små slurker av smaksprøver – godkjent av staten – av de forskjellige variantene av eau de vie.

Dukkehus og drømmeutsikt

Hos melkebonde Per Magnus står kyrne i fjøset tidlig for tur, så lager han og kona Lisa frokost til gjestene i fjøset. Gardshotell Husfrua (tysk: Hausfrau) nær Straumen.

Delene av trehuset ser ut som et dukkehus. Det er fra 1866, som en del av møblene og dekorasjonen av stue og soverom. – Er du på jakt etter noe spesielt, har du kommet til rett sted for en natt, sier Per Magnus. Eller for noen dager å utforske Inderøy på sykkel på de lite bereiste landeveiene, eller ved å gå den nesten 20 kilometer lange Kultursti kultursti langs kysten.

Hva kunne Per Magnus ha tenkt mindre enn 500 meter fra gården sin? Øyna Kulturlandskaphotell innfødt?

«Ingen konkurranse, vi utfyller hverandre», sier han diplomatisk. Uansett, dere kjenner hverandre på Den gyldne omvei og utveksler ideer.

Kristine Daling Sakshaug og ektemannen Frode har investert millionbeløp i vandrerhjemmet sitt: 16 dobbeltrom i et stort trekompleks som ser ut til å ha utsikt over en høyde, med stråtak. Siden 2020 kan du overnatte her med utsikt over Trondheimsfjorden.

Og ja, den gylne omveien har endelig fanget deg. Kanskje ikke for en mannsalder, men i alle fall for noen gode dager.