Norges pågående innsats for å støtte ammingen optimalt

Ammingsratene i WHOs europeiske region er blant de laveste i verden. Noen land har vært mer vellykkede enn andre i å bekjempe denne uheldige trenden, med å få på plass en rekke effektive sosialpolitikker – og Norge har blitt en av lederne i denne forbindelse. Landet er kjent for sin progressive sosialpolitikk, og har utviklet et omfattende rammeverk for foreldrepermisjon og støtte til ammende mødre, som er i stadig utvikling.

Dette rammeverket vokste ut av aktivismen til norske feministiske grupper og den morsledede rådgivingsgruppen for ammende mødre kalt Ammehjelpen, som har aksjonert for arbeiderkvinners rettigheter i mer enn et halvt århundre. En av stemmene til den arbeidende mødrebevegelsen er Dr. Anne Bærug, forsker og ernæringsfysiolog ved ammeenheten til Folkehelseinstituttet.

«Vi må få politikere og allmennheten til å innse at amming virkelig bidrar til mødre- og barnehelse, matsikkerhet og redusere karbonfotavtrykket vårt. Men som alle andre aktiviteter tar det tid, så kvinner må få nok tid til dette «arbeidet». For det er en investering som kommer samfunnet som helhet til gode.

Den norske tilnærmingen til foreldrepermisjon: en søyle

Foreldre i Norge har krav på til sammen 12 måneders lønnet permisjon i forhold til barnets fødsel og fødselsperioden. Begrepet foreldrepermisjon i Norge utmerker seg ved sin struktur i tre deler: en del forbeholdt mor (morsdelen), en del for far eller andre mor (foreldredelen) og en del som kan deles mellom foreldre deles (fellesperioden).

Hver foreldreandel er minst 15 uker med full lønn eller 19 uker med 80 % lønn. De siste tre ukene før fødsel og de første seks ukene etter fødsel er forbeholdt mor. Fellesperioden, som kan strekke seg inntil 16 eller 18 uker, avhengig av størrelsen på utbetalingen, kan benyttes av begge foreldrene.

I tillegg til denne lønnede permisjonen har hver forelder rett til et ekstra års ulønnet permisjon for hver fødsel for å forlenge perioden med foreldre-barn-binding og omsorg.

Denne trepartsstrukturen i den norske tilnærmingen til foreldrepermisjon ble ikke valgt vilkårlig. Den er nøye utformet for å forhindre at overdreven fødselspermisjon hindrer kvinners karriereutvikling og lønnsøkninger, for å oppmuntre til deling av barnepass og husarbeid og for å forbedre far-barn-båndet. Imidlertid tar nesten halvparten av alle mødre ekstra ulønnet permisjon etter betalt permisjon fordi de trenger mer tid med babyen og til amming.

Som et ledd i å fremme amming på jobben har mødre i Norge rett til en betalt ammepause på én time per dag, og enkelte arbeidsplasser, inkludert det offentlige, gir inntil to timer per dag. Imidlertid er det ofte vanskelig for kvinner i turnusarbeid å benytte seg av denne retten. Selv om tilgjengeligheten av plasser dedikert til amming varierer, er amming i offentligheten allment akseptert og praktisert i Norge, og sparer mødre fra å måtte trekke seg tilbake og gjemme seg for å amme babyene sine.

Virkningene av foreldrepermisjon

Siden innføringen av betalt fødselspermisjon i 1977 har Norge sett store forbedringer i en rekke mødrehelseutfall. Studier har vist positiv dynamikk i kroppsmasseindeks (BMI), blodtrykk, mental helse og helsefremmende atferd som trening og røykeslutt. Disse konsekvensene var spesielt merkbare blant førstegangsfødende og lavinntektsmødre.

På den annen side, når det gjelder virkningen av trepartsforeldrepermisjon på mødres lønn og karriere, er det nødvendig med en nærmere undersøkelse. Nesten halvparten av alle mødre fortsetter å velge ulønnet permisjon etter betalt permisjon, noe som potensielt ofrer karrierevekst og ansiennitetsrettigheter i løpet av denne tiden. Dette understreker behovet for retningslinjer som kan balansere karrierevekst og muliggjøre amming mer effektivt.

Argumenter for å forlenge fødselspermisjonen

Det pågår en debatt om behovet for å utvide fødselspermisjonen til minst 36 uker etter fødselen med full lønn.

Dr. Bærug sier dette vil gjøre det mulig for flere mødre å amme i tråd med WHO og nasjonale anbefalinger, som eksklusiv fødsel de første seks månedene av livet, deretter gradvis introduksjon av fast føde samtidig som den opprettholder høy produksjon av morsmelk. Dette støtter ikke bare matproduksjon og matsikkerhet og beskytter miljøet, men bidrar også til å redusere sosiale ulikheter i amming og i stor grad helsen til mor og barn.

«Etter min mening er ammeprosentene i Norge generelt gode sammenlignet med mange andre høyinntektsland, men bruken av morsmelkerstatning er høyere enn den burde være. Jeg vil ikke si at landet vårt er perfekt for mødre og babyer. , fordi det ikke er det. Vi streber kontinuerlig etter å gi vitenskapelig dokumentasjon på fordelene med amming for samfunnet, og vi jobber tett med WHO/Europa om dette for ytterligere å gå inn for utvidet fødselspermisjon og støtte til amming. Vi har lenge ønsket at fødselspermisjonen skal utvidet til 8 måneder, men dette har vært diskutert i mange år ettersom argumentene spriker rundt temaet. Personlig tror jeg at en fedrekvote også ville vært viktig. Men jeg tror vi må innse at det er kun kvinner som kan amme», avslutter Dr. Baerug.

Mens ulike land rundt om i verden sliter med å finne en balanse mellom kravene fra arbeidslivet og oppdragelse av barn, gir den norske modellen verdifull innsikt. Med sin innovative tilnærming til delt ansvar og fleksible rammer har Norge satt høye standarder for å fremme amming og gi støtte til mødre. Den pågående utfordringen er å gjøre det mulig for mødre å styre karrieren mens de følger anbefalte ammepraksis, samtidig som de tilbringer nok tid med babyen i de første månedene av livet – et dilemma som har gitt næring til pågående forskning, politisk innovasjon og offentlig debatt gjør det nødvendig.

I tillegg er det avgjørende å erkjenne at amming er en integrert del av helsen og velværet til neste generasjon. Morsmelk er den ideelle maten for spedbarn og sikrer optimal vekst og utvikling. Den beskytter mot mange vanlige barnesykdommer. Barn som ble ammet har mindre sannsynlighet for å være overvektige eller overvektige og mindre sannsynlighet for å utvikle diabetes senere i livet. Ammende kvinner har også lavere risiko for bryst- og eggstokkreft.

Med fortsatt innsats og påvirkning håper man at flere land vil strebe etter å skape miljøer som faktisk støtter ammende mødre. Det vil bringe oss nærmere en fremtid der amming på jobb er normal og verdsatt, og hvor helse og utvikling til barna våre er prioritert.