Fukushima (dpa) – Det var den verste atomkatastrofen siden Tsjernobyl i 1986: 11. mars 2011 forårsaket et massivt jordskjelv og en enorm tsunami en supernedsmelting ved det japanske atomkraftverket Fukushima Daiichi.
Selv i dag må ødelagte og fortsatt utstrålende reaktorer avkjøles med vann. Den er lagret i tanker, men ifølge operatøren er det ikke nok plass til den. Nå må det forurensede vannet filtreres og deretter slippes ut i Stillehavet.
Hva planlegger Japan der?
Vannet skal tappes gjennom en spesialkonstruert undersjøisk tunnel som stikker rundt en kilometer ut i havet. Før det blir vannet filtrert og fortynnet.
Hvorfor trengs det?
Som et resultat av jordskjelvet og tsunamien i mars 2011 ble reaktor 1, 2 og 3 til Fukushima Daiichi kjernekraftverk, eid av Tokyo Electric Power Co. Holdings (Tepco) driftsgruppe, alvorlig skadet. De har mistet kjølefunksjonen, noe som har ført til kjernesmelting i reaktorer. Smeltet kjernebrensel ligger fortsatt i ruskene inne i anlegget. Når vannet brukes til å kjøle ned rusk, blir det forurenset.
Inneholder høye konsentrasjoner av radioaktive stoffer. I tillegg siver grunnvann og regnvann inn i den skadede reaktorbygningen og blandes med kjølevannet. Som et resultat produseres det rundt 100 tonn forurenset vann hver dag. Den er lagret i mer enn 1000 tanker. Men ifølge operatøren Tepco begynner plassen å ta slutt.
Kapasiteten er allerede rundt 98 % og skal nå 100 % mellom februar og juni neste år. Kjølevannet måtte deponeres fordi flere og flere tanker truet med å hindre demonteringsarbeidet. De er også utsatt for risiko for tap, for eksempel fra nye jordskjelv.
Hvordan behandles vannet?
Det forurensede vannet samles opp, behandles for å redusere radioaktivt materiale, og lagres deretter i de enorme rustfrie ståltankene på atomanlegget i Fukushima. Operatørgruppen Tepco bruker et såkalt avansert væskebehandlingssystem kalt Alps (advanced liquid treatment system) for å behandle vann. Systemet kan filtrere ut mye, men ikke tritium.
Er det en risiko?
Tritium er den eneste radioaktive varianten av hydrogen. Atomkjernen består av ett proton og to nøytroner. Driftsselskapet Tepco planlegger å fortynne det behandlede kjølevannet med en stor mengde sjøvann for å redusere tritiumkonsentrasjonen til rundt 1500 becquerel per liter, som er mindre enn en førtidel av den nasjonale sikkerhetsstandarden. Det betyr at tritiumkonsentrasjonen blir enda lavere enn de 10.000 becquerelene per liter som Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt som retningslinje for drikkevannskvalitet.
I sin endelige gjennomgangsrapport konkluderte Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) med at Japans planer om å slippe ut vannet i havet er i tråd med internasjonale sikkerhetsstandarder. Den radiologiske påvirkningen på mennesker og miljø som følge av utslipp av vann til Stillehavet vil være «ubetydelig», ifølge myndigheten.
Den årlige grensen for tritium som strømmer ut i havet fra Fukushima sies å være 22 billioner becquerel. Dette tallet er mindre enn det mange andre atomkraftverk i verden slipper ut. I følge IAEA har dumping av radioaktivt kjølevann i havet lenge vært vanlig praksis i Kina, Sør-Korea, USA og Frankrike. Bare i 2021 dumpet et reprosesseringsanlegg for kjernebrensel i Nordvest-Frankrike 10.000 billioner becquerel tritium i Den engelske kanal, rapporterte The Wall Street Journal og siterer operatøren.
Finnes det alternativer?
Før den japanske regjeringen bestemte seg for å kvitte seg med sjøvannet, hadde eksperter diskutert alternativer i seks år. I følge utenriksdepartementet inkluderte dette lagring dypt i jorden (geologisk injeksjon) og fordampning (utslipp av vanndamp). Effekten av disse metodene er imidlertid vanskelig å forutsi, og det finnes ikke noe overvåkingssystem for dem. Langtidslagring i stadig flere tanker har også blitt diskutert, men dette vil hemme arbeidet med å demontere atomruiner og medføre risiko for lekkasjer, sa han.
Vitenskapspanelet Pacific Island Forum og andre eksperter har foreslått å størkne vannet med betong. På denne måten ville tritium bli fanget i betongen og kunne lagres mye tryggere på stedet. Ifølge eksperter eksisterer teknologien allerede og blir også tatt i bruk. Den japanske regjeringen på sin side hevder at denne metoden kan frigjøre radioaktive stoffer i atmosfæren, ettersom det tritiumholdige vannet ville fordampe under størkningsprosessen.
Hvilke bekymringer har kritikere?
På den ene siden er det bekymring for at prøvetakingen av vannet i tankene fra operatørselskapet Tepco er utilstrekkelig. «Det er 1,3 millioner tonn vann i over 1000 tanker samlet over en 12-årsperiode. Nivåer og konsentrasjoner av radionuklider vil sannsynligvis variere betydelig mellom tankene,» sa Caitlin Stronell fra det tyske nyhetsbyråets Citizens? Nuclear Information Center i Tokyo. Lokale fiskere frykter også skade på omdømmet og tapt salg. og er imot dumpingsplanene. Kina har også ba Japan om ikke å dumpe kjølevannet fra Fukushima i havet.
Bør du holde deg unna sjømat fra denne regionen?
Nei, sier Japan og det er ikke alene om dette: EU opphevet nylig restriksjonene på import av mat fra Fukushima. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein har også opphevet sine restriksjoner.
IAEA har vurdert de radiologiske effektene på mennesker og miljø som følge av utslipp av vann til Stillehavet til å være «ubetydelige». For å demonstrere dette vil Japans fiskerimyndigheter teste sjømat for radioaktivt tritium hver dag i én måned etter at dumpingen starter. Testresultatene vil bli publisert på japansk og engelsk innen to dager.
Det vil bli tatt prøver fra to steder innenfor en radius på ti kilometer fra atomruinene. Japanske fiskere unngår allerede frivillig områder på denne avstanden fra atomanlegget. Hvis det oppdages unormale tritiumnivåer i sjømat under daglige stikkprøver, kan vannutslippet stanses.
Hvor lenge før Fukushima-katastrofen er helt over?
I følge offisielle data vil det ta opptil 40 år å stenge atomruinene, men kritikere anser denne tidsrammen for optimistisk. Ifølge estimater vil det anslåtte utslippet av vann i havet ta rundt 30 år.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»