Problemer med underjordisk CO2-lagring reiser spørsmål om CCS-teknologi

Ideen om å lagre karbondioksid trygt i underjordiske gasslagre er kontroversiell. Carbon Capture and Storage (CCS)-metoden innebærer å fange, komprimere og flytende klimaskadelig gass og deretter lagre den i spesielle lagringsanlegg. Slike reservoarer kan være olje- eller gassforekomster pumpet inn i dype lag av jorden eller fjellformasjoner under havbunnen eller på land. Det dukker nå opp problemer med lekkasjer i Norge (økonomisk fornyelse: 15.06.23)

CCS-prosjekter med utfordringer: tap og begrenset lagringskapasitet

Norge regnes som et foregangsland når det gjelder CCS med lagringsstedene Sleipner og Snøhvit. Det norske energiselskapet Equinor ASA har drevet disse systemene med suksess i mange år. Karbondioksidet som produseres fra naturgassproduksjon fanges opp, komprimeres og pumpes tilbake under jorden. Både karbonfangst- og lagringsprosjekter sliter imidlertid med nåværende vanskeligheter.

Det oppsto et problem ved Sleipners norske CCS-anlegg da injisert gass uventet lekket 220 meter fra det opprinnelige lagringsstedet. På Snøhvit måtte operatøren etter idriftsettelse korrigere beregnet lagringskapasitet fra 18 år til under to år. Hvert sted har sin egen geologi og tektoniske skift kan føre til at forholdene under overflaten endrer seg over tid. Ifølge nettsiden til Renew Economy har de to anleggene så langt lagret totalt 22 millioner tonn CO₂ og håndterer til sammen i gjennomsnitt 1,8 millioner tonn årlig. Utfordringene med sikker arkivering øker eksponentielt med forventet varighet av arkivering.

Overraskende funn på norske lagringssteder

Sleipner og Snøhvit har vært omfattende utforsket som karbondioksidreservoarer, men de geologiske egenskapene var ikke kjent før gassinjeksjonen skjedde. Ved Sleipner hindrer et fast berggrunn videre fordeling av karbondioksid. På Snøhvit har trykket i fjellet økt raskt på bare to år siden anlegget startet opp. Bergarten klarte ikke å absorbere karbondioksid som forventet i designstudiene. Begge prosjektene gjør det klart at det i tillegg til videre forskning kreves løpende overvåking og beredskapsplaner for CCS-prosjekter. Selv etter år med normal drift, kan lagringssteder vise uventet oppførsel. Eksperter stiller spørsmål ved om det finnes tekniske muligheter for sikker langtidslagring av karbondioksid.

Les også: