I stedet for å stenge vindturbiner, kan overflødig elektrisitet brukes til å produsere varme

Leipzig Stadtwerke ruver damp- og gassturbinkraftverk midt i sentrum av Leipzig. Bygningskompleks dannet av flere massive blokker. En turbin surrer i en av dem, når nesten helt opp til taket og produserer strøm og varme til fjernvarmenettet. Christoph Jansen står ved siden av ham og forklarer: «Det er som sagt fra nittitallet, men det er fortsatt et moderne kraftverk, men et fossilt kraftverk med naturgass». Og kommunale selskaper ønsker å fase ut naturgass og alt annet fossilt brensel innen 2038.

jansen han er Head of Generation og også ansvarlig for prosjektene som skal føre til produksjon av grønn strøm. «Dette betyr følgelig at med den stadig økende utvidelsen av vindturbiner og solcelleanlegg, har vi flere og flere tider hvor vi produserer et overskudd av elektrisitet. Og denne strømmen må gå et sted.» Det er mange hensyn til hva som kan gjøres med overflødig strøm. En mulighet gis for eksempel med Power-To-Heat. Det betyr «at det her installeres anlegg der elektrisitet omdannes til varme og deretter føres direkte inn i fjernvarmenettet», forklarer Jansen.

Systemet fungerer som en strømvarmer. Elektrisitet brukes til å varme opp vann, som deretter strømmer inn i fjernvarmenettet. «En veldig enkel metode, som jeg sa, med en relativt lav investering, men rask å implementere og veldig effektiv for å dempe strømtopper».

Elektrisitet å konvertere den til varme er en av mange måter å bruke overflødig elektrisitet på som det jobbes med. Men til nå, når det var fare for at for mye strøm kom inn i nettet, skjedde vanligvis følgende: «I slike tilfeller blir da vindkraft- eller solcelleanlegg stengt ned og tatt av nettet», forklarer Christoph Kost. en forsker ved Fraunhofer Institute for Solar Energy Systems.

Fordi balansen mellom strømtilbud og etterspørsel må balanseres, i forhold til Sentral-Europa. Overskuddsstrømmen kan da også selges til nabolandene. Hvis det ikke er nødvendig der heller, kan opptil 20 prosent av vindturbinene stå stille i timen, forklarer Kost. I fremtiden vil derfor lagringsteknologier være en viktig del av løsningen: «Vannkraftverk, pumpekraftverk: I mellomtiden er det installert mange flere batterier, både i bygninger og i strømnettet».

en del av det vi bør tilpasse etterspørselen, sier Kost, for eksempel med smarte strømmålere som kan avgjøre når spesielt mye strøm er tilgjengelig og så for eksempel lade opp den innkoblede elbilen i garasjen.

Og det vil også skje i fremtiden at vindturbiner blir lagt ned, sier forskeren. Dette er heller ikke helt ubrukelig, for det vil ikke være lagring eller etterspørsel for hver kilowattime.