Skatteunndragelse fra Norge: Nå kommer også suksessfulle ungdommer
Utvandringen stopper aldri. Norske milliardærer har forlatt landet sitt i månedsvis mens skattene øker. Nå brer trenden seg.
Omfattende tema i norske medier: de velstående landsmennene som bosetter seg i Sveits.
Foto: Norske Tilstander
I Norge kalles den ganske enkelt «Sveits-bølgen», «Sveitserbølgen». Det er en historie som knuser den populære ideen om at de rike ikke gir seg når skattene heves. Fordi Norge har opplevd en utvandring av mangemillionærer i månedsvis.
Du flytter til Sveits.
Det går ikke en uke uten at «Sveits-bølge» skaper overskrifter. Oljemagnaten Kjell Inge Røkke, en av landets rikeste menn, satte tonen i november 2022. Han kunngjorde offentlig flytting til Lugano og berømmet den sentrale beliggenheten i hjertet av Europa. Siden den gang har ikke utvandringen stoppet. Og skattejuristene som gir råd til emigranter er enige: Hovedårsaken til å flykte er skatt.
«Det er bare toppen av isfjellet.»
Norges største næringsavis, «Dagens Næringsliv», oppdateres kontinuerlig liste over millionærer og milliardærersom har lagt fra seg koffertene for Sveits. På mindre enn ett år er det nå mer enn 50, til sammen mer enn 35 milliarder franc. Dette er allerede mer enn 50 % flere rike emigranter enn for tre måneder siden, da «Søndagsavis» rapporterte om utvandringen.
I 2021 betalte alle disse menneskene fortsatt skatt i Norge – på rundt 85 millioner franc. A- og B-kjendiser er også blant emigrantene, som den flerfoldige olympiske langrennsmesteren Bjørn Dæhlie eller millionærarvingen Viktoria Reitan, som jobber som artist under navnet «bby ivy».
Tegneserie: Felix Schaad
Thor Leegaard, advokat og partner i KPMG Law Advokatfirma i Oslo, mener trenden undervurderes. «Det er bare toppen av isfjellet.» Det er en kontinuerlig bevegelse av nordmenn som vil ut av landet, hovedsakelig til Sveits men også til andre land. «Jeg kan ikke gi deg tall, men denne bevegelsen har ikke stoppet,» sier Leegaard.
Sveitsiske advokater engasjerer seg
I kjølvannet av store formuer har det allerede startet en like stor bevegelse av mindre velstående nordmenn. Vi snakker om flere hundre avganger. Einar Bakko, partner i Selmer, et av Oslos største advokatfirmaer, bekrefter at han jevnlig får henvendelser.
Flyttet til Sveits: oljemilliardær Kjell Inge Rokke (i midten).
Foto: Imago/NTB
Sveitsiske tjenesteleverandører har også erkjent potensialet. Philippe Kenel, advokat fra Lausanne, var først i den norske hovedstaden i mars for å organisere innreisen til nordmennene. Dine favorittdestinasjoner: Luzern, Lugano, Schwyz eller Zug. Og hvis du leser de mange medieoppslagene om rike emigranter, er de de store vinnerne. Tord Kolstad, en stor utleier med en estimert formue på 180 millioner franc, sier han har spart mer enn en million i skatt i året siden han flyttet til Luzern – en reduksjon på rundt 90 %.
En «moderat» skatteøkning
Siden starten av affæren har norske medier skrevet at avgangene var forårsaket av en «beskjeden» skatteøkning på kun 0,1 %. Men dette tallet er misvisende og økningen er ikke så liten som det ser ut til. Selv om skattesatsen for store formuer kun er økt fra 1 til 1,1 %, tilsvarer dette en økning i skattetrykket på 10 %. I tillegg beskattes nå 80 % av verdien av aksjer, mot 55 % for to år siden.
Og siden mange gründere har kapitalisert formuen sin i virksomheten sin, må de bruke utbyttet til å betale regningen. Nå har utbyttesatsen steget fra 31,7 til 37,8 % på to år, i tillegg til en avgift på 22 % på bedriftens overskudd.
«Denne kombinasjonen av faktorer har ført til at skattekostnaden ved å eie en bedrift har mer enn doblet seg de siste to årene,» forklarer Thor Leegaard.
Flyttet til Sveits: millionærarving Viktoria Reitan.
Foto: PD
For den nå kjente eksilen Kjell Inge Røkke, landets sjuende rikeste mann, ifølge beregninger fra Dagens Næringsliv, ville dette ha betydd at skatteseddelen hans ville ha steget fra 15 til 47 millioner på to år. «Entreprenører blir deretter presset til å ta opp lån eller redusere verdien av virksomheten deres ved å selge eiendeler for å betale skatt,» han legger til la til. – Dette oppfattes som en særavgift utenlandske konkurrenter slipper å betale, og gründere anser det som mer eller mindre uansvarlig å fortsette å fordele kapitalen sin på denne måten, legger Einar Bakko til.
Hvorfor Sveits?
Sveits er spesielt attraktivt fordi eiendomsskatten på grunn av en avtale med Norge skifter land fra første oppgjørsdag. I tillegg er skattesatsen i Nidwalden eller Schwyz opptil ti ganger lavere, og det er andre fordeler, for eksempel med beskatning av utbytte. Likevel: «Sveits er ikke den beste skattedestinasjonen i absolutte termer», anslår en partner i et annet stort advokatfirma i Oslo, som ikke ønsker å bli navngitt.
Dette gjelder spesielt i Ticino, hvor forholdene ikke er like gunstige som i det sentrale Sveits og som nordmenn fortsatt elsker. «Fordi de også tiltrekkes av en livsstil som ligner den i Norge, nær naturen. Det er ingen tilfeldighet at de slår seg ned i nærheten av innsjøene, i Lugano eller Luzern», analyserer Thor Leegaard. Ifølge respondentene spiller det også en rolle å ha et sterkt skolesystem.
Et regjeringsmål?
Tilsynelatende kommer de fleste emigranter ikke til Sveits for å trekke seg tilbake der. Dette er også grunnen til at de ikke tyr til flatbeskatning, som er for restriktiv. Vilkåret for en flat skatteavtale er at den avgiftspliktige ikke utøver inntektsgivende virksomhet i Sveits. Nordmennene ønsker i mellomtiden å forbli aktive i Sveits og investere i ny teknologi, kjøpe eiendom i byen eller i Alpene, som i Andermatt eller Valais.
Til tross for omfanget er utvandringen langt fra å true statsfinansene i det oljerike Norge. Likevel bekymrer han seg på et høyere nivå. For noen av skatteunndragerne reduserer også næringsvirksomheten i Norge når de flytter. Leder for kapital- og formuesforvaltning i DNB, landets største bank, Håkon E. Hansen, sa nylig at han fryktet det tilhørende tapet av innovasjon. «Det handler ikke bare om tap av skatteinntekter. Det er folk som er kreative, investerer, og de gjør det nå utenfor Norge.»
Unge bedrifter foretrekker også Sveits
Stilt overfor dette har Norges sentrum-venstre-regjering søkt å stramme tøylene ved å beskatte utlendingers videresalg av aksjer strengere. Så langt uten særlig effekt. Staten truer nå med en massiv skatt på eiendeler når de forlater landet for godt. Dette har imidlertid motsatt effekt.
I stedet for å dempe skatteunndragere, er nå statlige mottiltak enda en grunn til å flytte, sier avisens samtalepartnere. Du kan til og med nå se en utvidelse av trenden: I det siste har ikke bare velstående gründere og deres arvinger flyttet. Selv unge gründere foretrekker å starte virksomheten sin i Sveits helt fra starten – i frykt for å bli overbeskattet hvis de lykkes.
I Norge er det allerede snakk om den andre Sveits-bølgen.
Har du funnet en feil? Rapporter det nå.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»