Putin roser den russiske økonomien, men problemene vokser

På næringsforumet

Putin roser den russiske økonomien, men problemene vokser

Fredag ​​16.06.2023 | 09:58

Russland har ført en angrepskrig mot Ukraina i nesten 16 måneder, og de siste 16 månedene har det gigantiske imperiet blitt straffet med vidtrekkende vestlige sanksjoner. I Østersjømetropolen St. Petersburg virker alt dette langt unna i disse dager. På det 26. internasjonale økonomiske forumet ønsker Russlands president Vladimir Putin å vise at landet hans ikke er avhengig av partnere fra USA og Europa.

Arrangørene kunngjør stolt på Telegram at totalt 17.000 personer fra 130 land har bekreftet sin deltakelse i forumet, som har pågått siden forrige onsdag. Det som derimot ikke er nevnt er at mange vestlige journalister har blitt nektet akkreditering i år. I stedet vises bilder av runde bord, utenlandske delegasjoner og en robot som lager is.

Arbeidsledigheten i Russland på historisk lavpunkt

Siden krigens begynnelse har Putin aldri lei av å påpeke at Russland ikke bare trosser vestlige straffetiltak, men til og med ville komme ut sterkere og mer uavhengig. Moskva bruker også gjerne statistikk for å støtte denne avhandlingen, som kritikere klassifiserer som tvilsom i det minste. For eksempel er det sant at arbeidsledigheten i Russland nylig nådde et rekordlavt nivå på 3,3 prosent. Men en av hovedårsakene til dette er masseflukten til unge russere, spesielt fra Putins mobilisering siden i fjor høst. En annen at hundretusener faktisk er i frontlinjen. Siden den gang har det ikke bare vært for få arbeidsledige mange steder, men også for få fagarbeidere.

Samlet sett har den russiske økonomien faktisk tilpasset seg overraskende godt og raskt til sanksjonene. Russiske forretningsmenn er tøffe og i stand til å overleve, ifølge den kjente Moskva-økonomen Natalia Subarevich. I hvert fall i hverdagen merkes ikke flaskehalser i tilbudet. Det er foreløpig ingen mangel på dagligvarer eller trendy sommerklær i Moskvas butikker.

Datamaskiner fra Armenia

Den russiske regjeringens nye «parallellimport»-forskrifter har også hjulpet. Som et resultat kan varer importeres til Russland uten varemerkeeierens tillatelse, ofte gjennom tredjeland. Disse har åpnet nye nisjer for virksomheten. Og datamaskiner kommer altså ikke lenger fra Europa, men fra sentralasiatiske Kirgisistan eller Armenia i Sør-Kaukasus, biler og maskiner fra Tyrkia og Kasakhstan – og selvfølgelig mye varer fra Kina.

Kunngjøring

Fra et russisk perspektiv er imidlertid den enorme økningen i avhengighet av Kina problematisk. En fjerdedel av Russlands utenrikshandel går nå gjennom nabolandene i sørøst. For eksport – spesielt råvarer – er det rundt 20 prosent, for import enda mer enn 30 prosent. Dette gjør Russland sårbart.

Selv en titt på ulike russiske industrier avslører et blandet bilde. På den ene siden er det de virkelige vinnerne av krigen: I regioner med en sterk våpenindustri – for eksempel Ural – surrer den økonomiske motoren. Men ikke alle sektorer har vært i stand til å tilpasse seg vellykket etter vestlige partneres avgang. Fremfor alt er bilindustrien fortsatt i en dyp krise. Forsøk på å skjule dette tilbakeblikket: omstarten av det sovjetiske merket Moskvich, som ble feiret i statlige medier sist vinter, viste seg etter hvert å være en kopi av den kinesiske småbilen JAC JS4.

Etter utvandringen av vestlige selskaper er det også store problemer med produksjon av husholdningsapparater og redskaper. Mens detaljhandelen har bygget nye forsyningskjeder, er forbruket fortsatt svakt. Etter fjorårets skyhøye inflasjon er det mange som rett og slett ikke har penger til å kjøpe noe annet enn dagligvarer.

Minus i registeret er oppe

Og sist, men ikke minst, er det mange spørsmålstegn som henger over det russiske statsbudsjettet. Minus i kassa er betydelig høyere enn opprinnelig anslått. Olje- og gassinntektene, som fortsatt boblet i fjor, falt kraftig i møte med EUs embargo og tak. Regjeringens plan om i det minste delvis å tette budsjettgapet med en spesiell selskapsskatt vekker oppsikt blant russiske forretningsmenn. I slutten av juni har statsdumaen til hensikt å stemme over denne «krigsskatten», som skal gi totalt 300 milliarder rubler (3,3 milliarder euro).

For inneværende år vil pengene trolig være nok til å finansiere individuelle regioner, inkludert de nylig annekterte og hardt skadede ukrainske regionene Kherson, Zaporizhia, Donetsk og Luhansk, som absorberer en fjerdedel av regionale subsidier. Spesielt med tanke på presidentvalget som nærmer seg neste år, er det viktig å pålitelig betale lønnen til lærere og embetsmenn og holde dem fornøyde.

Ifølge eksperten Subarevich er mange nasjonale prosjekter, brukt til for eksempel å finansiere utdannings- og byggeprosjekter, truet av utryddelse på sikt. Men det var de som tjente utviklingen av infrastruktur og økonomi. Russlands gap til vestlige industriland vil derfor trolig øke betydelig i årene som kommer.