Filippinene, enten menn eller kvinner, hadde aldri deltatt i et fotball-VM. Denne fredagen skriver «filippinerne» historie.
Det vil være øyeblikk med stor stolthet: Fredag ettermiddag, lokal tid, spilles nasjonalsangen til Filippinene på Forsyth Barr Stadium i Dunedin, New Zealand. Sørøst-Asias første gruppekamp mot Sveits er historisk: For første gang i historien til landet med en befolkning på 114 millioner, kvalifiserte Filippinene seg til et verdensmesterskap. Kvinner har dermed oppnådd en bragd som økonomisk mye rikere mannlige fotballspillere bare kan drømme om.
Inntil nylig var «filippinerne» – som det nasjonale kvinneutvalget kalles – kjent kun blant innsidere. Men siden det ble klart at de skulle spille i FIFAs verdensmesterskap for kvinner, har de blitt en nasjonal sensasjon. «Det beste året i historien til vårt kvinnelandslag blir bedre og bedre!» begeistret storkringkasteren CNN Philippines i fjor sommer.
For noen måneder etter kvalifiseringen til VM i januar 2022 oppnådde laget nok en suksess: med 3-0-seier i finalen mot favorittene Thailand, vant Filippinene det sørøstasiatiske mesterskapet. «2022 var et historisk år for «Filippinene»», oppsummerte kringkasteren og ser derfor på mannskapet som en «inspirasjon for fremtidige generasjoner».
Ros kommer også ovenfra. Ferdinand Marcos Junior, president på Filippinene, inviterte kvinnene til sin offisielle residens i hovedstaden Manila og var full av lovord foran kameraene: «Dette er årene med offer og hard trening. Jeg kan bare forestille meg hvor vanskelig det var å trene under pandemien. Sport er mye mer enn bare å spille», sa Marcos Junior, som selvfølgelig også ønsket å bruke sine landsmenns suksesser for sin egen popularitet: «Du gjør oss stolte – av deg selv og av å være filippinere».
Menn har fortsatt problemer
Så langt har fotball – også en av de mest populære idrettene på Filippinene – gitt landet liten grunn til nasjonal stolthet. Herrelandslaget har forsøkt å bli et regionalt kraftsenter i et tiår nå. For dette formål er forbundet spesielt avhengig av den store befolkningen av filippinere i utlandet, som vokser opp som barn av filippinske arbeidsinnvandrere i land med tilhørighet til fotball, som Spania, Sveits, Tyskland eller Storbritannia. Nivået på mannlig utvalg har også forbedret seg enormt siden den gang. Men en kvalifisering til VM virker langt unna.
Kvinner er mer vellykkede med dette: de følger nå også strategien til sine mannlige kolleger, spesielt på jakt etter spillere fra USA som vokste opp der som datter av en filippinsk forelder. Tross alt, alle som går i lære i denne høyborgen for kvinnefotball bør kunne avansere filippinsk fotball selv om de ikke får en nominasjon til det amerikanske landslaget.
Brutal og stridbar
Troppen er nå fylt med spillere med amerikanske aner. De inkluderer målvakt Olivia Davies-McDaniel, forsvarssjef Hali Long, målscorer Sarina Bolden og målscorer Tahnai Annis. Filippinens første VM-kamp er på fredag (07.00) mot Sveits. De møter også vertene Australia og Norge og er klare underdogs i alle tre kampene.
Selv om de bare ble stjerner hjemme. Og med den nye berømmelsen kom et nytt navn. Så langt har ikke utvalget blitt kalt «Filipinas», men «Malditas». På filippinsk betyr det «brutal» eller «kjempet». På spansk, hvor begrepet kommer fra, betyr det «fordømt» eller «infernalsk». Og dette anses ikke lenger som hensiktsmessig. På den ene siden er Filippinene et dypt katolsk land. På den annen side vil hele verden se på VM.
– Forhåpentligvis kan vi alle være enige om at vi ikke vil at landslaget vårt skal til VM med et kallenavn som betyr noe dårlig på spansk eller portugisisk, sa lagsjef Jeff Cheng. «Vi håper at ingen filippinske fotballfans ønsker å gi heltinnene våre et dårlig navn.» Flavie Villanueva, en katolsk pastor i Manila, ønsker ikke å være uenig. Om det nå avskaffede navnet sier Villanueva: «Det er vanskelig.»
Den store medieboomen
Spillere selv har siden unngått begrepet, og i stedet berømmet medieboomen som skjer rundt dem. Midtbanespiller Sara Eggesvik sa nylig i et TV-intervju: «Det er helt sprøtt. Oppmerksomheten vi får for fotball her på Filippinene er virkelig stor. Jeg håper dette bidrar til å gjøre sporten enda større her.» Eggesvik er en av mange spillere som ikke har vokst opp på Filippinene. Han kommer fra Norge, hvor kvinnefotball har vært populært i flere tiår.
For å ha en vellykket fotballkarriere, forklarte den nå 26-åringen i fjor etter å ha vunnet det østasiatiske mesterskapet at hun ville være villig til å gi opp medisinstudiet. Sannsynligvis ville Sara Eggesvik tidligere blitt kalt «maldita» for en så modig holdning. Men for slike betegnelser ser i dag ut til å være for statsvennlig.
«Gamer. Introvert. Problemløser. Skaper. Tenker. Livslang matevangelist. Alkoholadvokat.»