Norge og Danmark kunngjør ammunisjon til Ukraina

Norge og Danmark kunngjør ammunisjon til Ukraina

Pentagon-sjef Lloyd Austin sa i starten av konsultasjonene i NATO-hovedkvarteret at landet hans sto bak Ukraina «på lang sikt». Tirsdag annonserte USA ny militærhjelp på til sammen 325 millioner dollar (omtrent 302 millioner euro). De inkluderer blant annet luftvernmissiler og artilleriammunisjon.

Norge og Danmark ønsker i fellesskap å levere 9000 artilleriammunisjon til Ukraina, som kunngjort av den norske forsvarsminister Björn Arild Gram. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy takket begge landene og sa på Twitter at ammunisjonen var «trengende nødvendig på slagmarken».

Den ukrainske forsvarsministeren Oleksiy Reznikov deltok i debattene i Brussel. Onsdag på Twitter krevde han «pansrede kjøretøy, piercingvåpen og ammunisjon» fra de allierte.

Den nederlandske forsvarsministeren Kajsa Ollongren bekreftet i Brussel at hennes land og Danmark har begynt å trene ukrainske piloter på F-16 jagerfly. «Det er et stort skritt, og vi er veldig glade for å ha fått grønt lys fra Washington,» sa hun. Leveringen av et jagerfly til Ukraina er foreløpig ikke i gang.

Under møtet deres, som varer til fredag, ønsker NATOs forsvarsministre å forberede seg til toppmøtet i Litauens hovedstad Vilnius 11. og 12. juli. De 31 NATO-landene er uenige om Ukrainas ønske om tidlig medlemskap og mulige sikkerhetsgarantier frem til det blir tatt opp i alliansen. – Den eneste reelle sikkerhetsgarantien for Ukraina er NATO-medlemskap, sa Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur.

Knappe fire uker fra NATO-toppmøtet i Litauen er det ikke konsensus om den planlagte økningen i forsvarsutgiftene. USA og østeuropeiske land ønsker å gjøre det tidligere målet på 2 % av økonomisk produksjon til den nye nedre grensen. Estland har til og med forpliktet seg til 2,5 %, sa Pevkur.

Den føderale regjeringen støtter den planlagte innstrammingen. Tyskland har imidlertid aldri nådd 2% siden NATO satte målet i 2014. Canada og Luxembourg har for eksempel forbehold.

Spørsmålet om hvem som skal være NATOs fremtidige generalsekretær er også uløst. Stoltenberg, 64, bekreftet i Brussel at han etter nesten ni år ved makten ikke ba om ytterligere forlengelse. De 31 allierte har imidlertid bestemt seg for dette.

Nylig ble Danmarks statsminister Mette Frederiksen byttet ut som en mulig etterfølger, men diplomater sier hun ikke har støtte i Øst-Europa. Det anses derfor som mulig at Stoltenberg blir forlenget frem til NATOs jubileumstoppmøte i Washington sommeren 2024. Allianz feirer 75-årsjubileum der.

AFP