Planlagt forsvarskrig mot Russland: «Den mest umiddelbare trusselen!» Dette er hva som skjer når Putin angriper NATO

For første gang siden slutten av den kalde krigen har NATO omfattende forsvarsplaner mot Russland. Mer enn 4400 sider regulerer hva som skal skje i en nødssituasjon. Tyskland har en nøkkelrolle å spille i denne forbindelse.

I mange år ble et russisk angrep på de baltiske statene eller Polen ansett som absolutt urealistisk. Men angrepet på Ukraina endret den vurderingen. Nye forsvarsplaner tar sikte på å forberede NATO på skrekkscenarioet med et russisk angrep. På over 4400 sider er det fastslått hvordan kritiske steder i allianseområdet skal beskyttes og forsvares i tilfelle en nødsituasjon.

Forsvarskrig planlagt mot Vladimir Putin: NATO utarbeider forsvarsplaner

I sin erklæring på toppmøtet beskrev stats- og regjeringssjefene dagens situasjon i dystre ordelag. – Freden i det euro-atlantiske området har blitt ødelagt, sa han. Ved å starte en angrepskrig mot Ukraina har Russland brutt normene og prinsippene som har bidratt til en stabil og forutsigbar europeisk sikkerhetsorden og utgjør nå «den største og mest umiddelbare trusselen mot de alliertes sikkerhet» og for fred og stabilitet i euro». -Atlanterhavsområdet».

Mer enn 4400 sider omhandler nødsituasjoner

De hemmelige dokumentene, på til sammen mer enn 4400 sider, beskriver i detalj hvordan kritiske steder på Alliansens territorium skal beskyttes av avskrekking og forsvares i en nødssituasjon. For dette er det også definert hvilke militære kapasiteter som trengs. I tillegg til land-, luft- og sjøstyrker er også cyber- og romkapasiteter inkludert. De er «de mest omfattende forsvarsplanene siden slutten av den kalde krigen», sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Vilnius.

Med disse planene gjenåpner NATO-statene nå et gammelt kapittel som svar. Ifølge militæret tilsvarer de i hovedsak dokumenter som eksisterte under den kalde krigen. På den tiden var imidlertid geografien en annen – og den var spesielt planlagt i tilfelle Tyskland ble angrepet fra territoriet til det tidligere DDR og Tsjekkoslovakia. I dag er imidlertid de baltiske statene Estland, Latvia og Litauen spesielt utsatt.

Boris Pistorius: «Unike tiltak for mer avskrekking og forsvar»

Det er nå definert hvilke militære kapasiteter som trengs for å avskrekke og forsvare seg mot angrep. I tillegg til land-, luft- og sjøstyrker er også cyber- og romkapasiteter inkludert. Forsvarsminister Boris Pistorius sa i Vilnius at tiltakene for å øke avskrekkingen og forsvaret var unike «på alle måter siden starten av den kalde krigen».

SPD-politikeren nevner en tildeling av regioner til de ulike alliansepartnerne, planer for utplasserte militære enheter og også en «varslingsmodell». Denne beskriver når NATOs øverstkommanderende i Europa (Saceur) kan be om utplassering av NATO-tropper og hvilke bidrag som da må gis fra medlemslandene.

«Hvert medlem av NATO vet hva de må gjøre og i hvilken situasjon det er nødvendig,» sier Pistorius. Tyskland har en «nøkkelrolle» å spille fordi dens geografiske beliggenhet gjør det til logistikknutepunktet i Europa. «Alt som går fra vest til øst må gå gjennom Tyskland,» forklarte han. «Hvis utrykningen er der eller er påregnelig, må det skje raskt. Da må overføringene fungere raskt og pålitelig.»

300 000 soldater i høy beredskap for mulige NATO-operasjoner

Planene skal gjennomføres ved hjelp av blant annet en ny forsvarsstruktur. Det var allerede kjent at 300 000 soldater skulle holdes i beredskap for mulige NATO-oppdrag i fremtiden. Inntil nå var NRFs intervensjonsstyrke hovedsakelig beregnet på raske kriseoperasjoner innenfor NATO. Medlemsstatene stiller for tiden til rådighet rundt 40 000 soldater til dette formålet.

De nye planene legger opp til at enheter generelt vil forbli stasjonert i sine respektive hjemland, men vil bli tildelt bestemte land og territorier – for eksempel på NATOs østflanke. Ved behov overføres styrkene til sine respektive områder for å sikre deres beskyttelse der. I regioner som er spesielt utsatt, er det planlagt en mye større avskrekkende virkning ved permanent tilstedeværelse. Derfor ønsker Tyskland også å stasjonere rundt 4000 soldater permanent i Litauen.

Geografisk er NATO-området delt inn i tre regioner for planleggingsformål:

• Den første strekker seg fra USA over Atlanterhavet til Island, Storbritannia og Norge.
• Den andre inkluderer Europa nord for Alpene med Tyskland, Polen, Sentral- og Øst-Europa og inkludert de baltiske statene.
• Og den tredje strekker seg over Middelhavet og Balkan til Svartehavsregionen med land som Romania og Bulgaria.

Ifølge informasjon fra alliansen er planleggingen hovedsakelig å forsvare seg mot et angrep av størrelsesorden det mot Ukraina. Det er også identifisert en rekke områder hvor Europa nå må gjøre mer. Ifølge hæren er det behov for flere tunge styrker som er i stand til å motstå hard kamp, ​​flere luftvernsystemer og mer langtrekkende artilleri- og missilsystemer.

I den østlige delen av allianseområdet er planene anerkjent som en milepæl. – Det betyr at vi virkelig er klare til å forsvare landet vårt fra første centimeter, fra første øyeblikk, sa Estlands statsminister Kaja Kallas. Hans latviske kollega Krisjanis Karins understreker også viktigheten av Sveriges planlagte opptak. «Østersjøen vil nå effektivt bli et NATO-hav,» sa han. Dette har utrolig positive implikasjoner for sikkerheten til de baltiske statene.

Les også:«Utryd alt liv!» Putins marionett krever «endelig løsning» i Ukraina

Følg News.de allerede kl Facebook, Twitter, pinterest Og Youtube? Her finner du siste nytt, siste videoer og direktelinje til redaksjonen.

bua/rad/news.de/dpa

motta varsler

Avslutt abonnementet på varsler