En enorm underjordisk forekomst av høyverdig fosfatbergart i Norge er stor nok til å møte den globale etterspørselen etter gjødsel, solcellepaneler og elbilbatterier i løpet av de neste 100 årene, sa gruveselskapet.
Steinfosfat er et vesentlig element for produksjon av fosfor til gjødselindustrien og ble til og med inkludert av EU-kommisjonen i marsforslaget for Critical Commodities Act registrert.
Norges reserver er estimert til å være minst 70 milliarder tonn, som er i underkant av de 71 milliarder tonn påviste verdensreserver, som United States Geological Survey beregnet i 2021.
De desidert største fosfatforekomstene i verden – rundt 50 milliarder tonn – ligger i Vest-Sahara i Marokko. De neste, ifølge amerikanske estimater, er i Kina (3,2 milliarder tonn), Egypt (2,8 milliarder tonn) og Algerie (2,2 milliarder tonn).
«Når du finner noe av denne størrelsesorden i Europa, som er større enn noen annen kilde vi kjenner til, så er det betydelig,» sa Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, selskapet bak funnet.
I en e-post til EURACTIV ønsket EU-kommisjonen velkommen bekreftelsen av Norges massive forekomster av fosfatbergart.
«Oppdagelsen er virkelig gode nyheter som vil bidra til målene for komiteens forslag til lov om kritiske råstoffer,» sa en talsmann for utvalget.
Elbiler og solcellepaneler
Omtrent 90 prosent av verdens utvunnede fosfatbergart er i landbruket brukes til produksjon av fosfor til gjødselindustrien, som det i dag ikke finnes noen erstatning for.
Fosfor brukes også i produksjon av solceller og litiumjernfosfat (LFP) batterier til elbiler, samt i halvledere og databrikker, om enn i små mengder.
Alle disse produktene har blitt klassifisert av EU-kommisjonen som «strategisk viktigfor å opprettholde Europas status som et globalt kraftsenter innen produksjon av nøkkelteknologier for grønne og digitale overganger.
«Det er derfor vi tror at fosforet vi kan produsere vil være viktig for Vesten: det gir autonomi,» sa Wurmser til EURACTIV i et intervju.
Mengdene fosfor som kreves for batteriproduksjon er for tiden minimale og forventes å utgjøre bare rundt 5 % av den globale etterspørselen innen 2050. Dette kommer frem av en artikkel publisert i fjor i Blad Natur har blitt publisert.
Imidlertid kan store produserende land som Kina og USA «prøve å beskytte sine innenlandske forsyninger ved å begrense eksporten, slik som skjedde med Kinas eksporttoll i 2008,» fortsetter artikkelen.
Fremtidige forsyningsforstyrrelser er derfor «sannsynligvis geopolitiske og økonomiske av natur lenge før globale reserver er oppbrukt».
Kjente reserver av høyverdig fosfatstein er i ferd med å ta slutt og holdes av fire eller fem store leverandører utenfor Europa, sier de Critical Raw Materials Allianceen næringsforening.
«Lavt tilbud kombinert med høy etterspørsel betyr høyere priser,» fortsetter han.
Raffinering av fosfor er også en CO2-intensiv prosess. Det betyr at det meste av industrien for tiden er konsentrert i Kina, Vietnam og Kasakhstan, forklarer Wurmser.
«Dette er en av grunnene til at denne viktige råvaren ikke lenger produseres i Europa. For mange år siden stoppet produksjonen i Nederland fordi forurensningen var for høy, la han til.
Men Wurmser sier at Norge vil kunne utvinne og foredle disse mineralene for å møte strengere miljøstandarder enn sine asiatiske konkurrenter ved å fange og lagre CO2.
– Fosfor fra Kina, Vietnam eller Kasakhstan gjør ikke nødvendigvis et solcellepanel til et miljøvennlig produkt. Dette forsterker vår forestilling om at bærekraft starter i bakken når du trekker ut materialet, sier han.
Oppdagelsen av 2018
Norge Mining gjorde funnet i 2018 basert på informasjon fra Norges geologiske undersøkelse. Selskapet oppdaget at reservoaret, opprinnelig anslått til å være 300 meter under overflaten, faktisk var 4500 meter dypt.
«Da vi fant ut det, gjennomførte vi to treningsprogrammer på to områder. Og i disse to sonene, som strekker seg opp til 400 meter dype, har vi demonstrert to ressurser i verdensklasse, slik at hver av sonene kan levere råvarer i minst 50 år, sa Wurmser.
Ettersom det i dag er umulig å bore til 4500 meters dyp, vurderte geologene som jobbet med prosjektet kun en tredjedel av volumet, ned til 1500 meter under overflaten.
Til sammen, «det er minst 70 milliarder tonn mineralisert fosfatbergart,» sa Wurmser til EURACTIV.
I tillegg til fosfat inneholder de norske forekomstene også vanadium og titan, som også er klassifisert av EU som kritiske råvarer. De brukes i romfarts- og forsvarsindustrien. Wurmser har imidlertid ikke oppgitt hvor betydelige disse forekomstene er.
tillate
Nå som letefasen er fullført, har Norge Mining til hensikt å avansere prosjektet til neste fase av gruveproduksjonen.
Ifølge Wurmser var den norske regjeringen «svært støttende» til prosjektet og kunngjorde i desember at alle kritiske råvareprosjekter i Norge ville bli godkjent i en hurtigprosedyre. Grunnleggende gruvelisenskrav er på plass, inkludert mulighetsstudier, sa selskapet.
Men det samme kan ikke sies om EU.
I sitt forslag fra mars til loven om kritiske råvarer (CRM) klassifiserte EU-kommisjonen fosfor og fosfatbergart som «kritiske», men ikke «strategiske» mineraler, for hvilke en benchmark på 40 prosent for innenlandsk produksjon og for hvilke akselererte godkjenningsprosedyrer. er brukt er tenkt.
«Det er viktig at den strategiske betydningen av disse produktene blir forstått av tjenestemenn i Brussel,» sa Wurmser til EURACTIV.
Norge Mining har ikke behov for finansiering: Selskapet har allerede registrert interesse fra selskaper i Europa, USA og Japan, inkludert «to store flyprodusenter» som er interessert i titanforsyninger.
Tillatelser kan imidlertid utgjøre en stor forskjell i gruvedrift, der det vanligvis tar 10 til 15 år mellom leting og første kommersielle utvinning av mineraler.
«Det er mye viktigere enn kontanter. For hvis du har kontanter og du ikke får tillatelse, trenger du det ikke. Men hvis du har gruvetillatelse, kan du enkelt skaffe kapital,» påpekte Wurmser.
EU-kommisjonen anerkjenner at fosfor er «et ekstremt viktig materiale for batterikjemi og digitalisering». Han forklarer imidlertid at reserver av fosfatbergart er «rikelig» og derfor ikke bør klassifiseres som strategiske.
Den foreslåtte CRM-loven inkluderer bestemmelser som tar sikte på å øke forsyningssikkerheten for disse typer mineraler, «som streng overvåking av forsyningsrisikoer, tilgang til finansiering og, for prosjekter i EU, tilgang til en one-stop shop for tillatelser».
CRM-lovforslaget blir for tiden undersøkt av Europaparlamentet og EUs medlemsland med sikte på endelig vedtak, kanskje senere i år.
[Bearbeitet von Nathalie Weatherald]
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»