Da den første dagen av denne ukens EU-toppmøte i Brussel ble avsluttet, var det allerede etter midnatt. Da hadde lederne snakket om migrasjon siden klokken 18.00 torsdag, uten å kunne bli enige om det vanlige møteprotokollen.
Årsaken: Polens og Ungarns sterke misnøye med ministeravtalen om EU-pakten om asyl og migrasjon fremforhandlet av det svenske formannskapet i begynnelsen av juni.
De to landene er imidlertid isolert i sin opposisjon.
– Det var tydelig at noen land blokkerer diskusjonen, men det er et stort trøkk fra alle andre land for å fortsette med det momentumet vi har. Det er første gang på syv eller åtte år at vi har klart å finne en balanse, sa Belgias statsminister Alexander De Croo på en pressekonferanse natten over.
Misnøye i øst
Pakten er i stor grad basert på styrkede grenser med strammere kontroller og bredere samarbeid med land utenfor Europa. Dette inkluderer også oppfordringer til «solidaritet», der land hjelper hverandre med personell eller omplassering eller rene penger, for å lette presset når det er mye press.
De to mest kritiske EU-landene for migrasjon – Polen og Ungarn – er imidlertid fortsatt imot det og ønsker å bringe hele avtalen inn for EU-domstolen.
De to landene ønsker heller ikke å støtte toppmøtets uttalelser om migrasjon med mindre deres krav om en omfattende avtale om alle migrasjonsspørsmål blir fulgt.
Siden de andre landene ikke ønsker å vike, måtte møtet heve helt sonisk for natten uten uttalelse.
Glade meloner
Avtalen om asyl og migrasjon får ellers skryt for eksempel av Italia, hvis statsminister Giorgia Meloni tilhører samme europeiske partifamilie som den polske statsministeren. Meloni tar gjerne æren for hvordan EU har beveget seg mot større fokus på samarbeid med for eksempel Tunisia og andre land utenfor EU i migrasjonspolitikken.
Også Danmarks statsminister Mette Frederiksen kjenner på medvinden. I februar skrev Danmark og syv andre land et brev til EU-lederne Ursula von der Leyen og Charles Michel hvor de ba om mer «innovative løsninger».
– Det kan være et mottak utenfor Europa. De kan være samarbeid med tredjeland. Vi ser ut til å støttes på et mye, mye høyere nivå om at det må tenkes nytt på dette området, forklarte Frederiksen på vei til EU-toppmøtet.
«veldig viktig»
Statsminister Ulf Kristersson (M) sier også det er en økende konsensus om at situasjonen ikke kan fortsette slik den er nå.
– Det er ekstremt viktig å sikre at de som kommer inn i EU har fått tillatelse til det. Vi kan ikke fortsette å ha folk som reiser over hele Europa uten tillatelse. Det er en enstemmig oppfatning, sa Kristersson i Brussel.
Det kan dreie seg om tiltak som avtaler med land utenfor EU, som Tyrkia og Tunisia. Men, sier Kristersson, er ikke spørsmålet om asylsentre utenfor EU en del av en bred europeisk debatt nå.
EU-toppmøtet fortsetter fredag morgen med diskusjoner fremfor alt om økonomi og forholdet til Kina. Da vil også statsminister Michel ta stilling til om det tross alt er anledning til å gjøre nye forsøk på å bli enige om en uttalelse om migrasjon.
EU-kommissærene Margaritis Schinas og Ylva Johansson la fram kommisjonens forslag til ny «asyl- og migrasjonspakt» i september 2020. Den inneholder blant annet nye felles regler for raskere grensebehandling, større fokus på retur av personer som ikke har asylgrunnlag. og en obligatorisk «solidaritet», der land lover å hjelpe hverandre på ulike måter i krisesituasjoner.
Forslag må normalt godkjennes av både Europaparlamentet og EUs medlemsland. I parlamentet i løpet av våren i år ble medlemmene enige om hvordan de vil at reglene skal se ut, mens medlemslandene ble enige om sine syn på de vanskeligste delene på et ministermøte i begynnelsen av juni.
Kompromissforhandlinger har siden begynt å forene de forskjellige linjene før den endelige avtalen formelt kan godkjennes av begge sider. Alt skal etter planen være klart i første kvartal 2024, i god tid før neste års Europavalg.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»