Kansler Scholz ved «Maischberger»: «Vi kan gjøre det»

Med «Maischberger» stilte kansler Olaf Scholz seg selv spørsmål om nåtiden og fremtiden – han prøvde å være optimist.

I en «Maischberger»-spesial på onsdag brukte kansler Olaf Scholz (SPD) mer enn 45 minutter på å gruble over krigen i Ukraina og Tysklands nåtid og fremtid.

Når det gjelder sistnevnte, var Scholz optimistisk. Kansleren ønsket ikke å bruke det berømte sitatet fra sin forgjenger Angela Merkel, «We can do it», selv ikke under fremdriften av programleder Sandra Maischberger – men han formulerte sin tillit med en lignende setning: «We can must».

Olaf Scholz siktet blant annet til den planlagte klimanøytraliteten som Tyskland ønsker å oppnå innen 2045. Han innrømmer at regjeringen ikke har vist den beste kommunikasjonen med varmeloven, men mildner også kritikken: I trafikklyskoalisjonen, det ble tatt flere vedtak enn tidligere år.

«Jeg synes det er en god lov som omhandler det faktum at hvis vi vil leve klimanøytralt i 2045, må vi ta beslutninger nå som gjør det mulig», sier Scholz om den kontroversielle varmeloven og nå kraftig modifisert. Det faktum at noen av disse beslutningene blir implementert altfor sakte – som Maischberger bemerker om vindturbinsituasjonen i Tyskland – settes i perspektiv av Scholz. Det er satt opp en tidsplan som vil bli respektert med presis «oppfølging».

I bredere forstand etterlyser kansleren også en viss optimisme gitt AfDs høye tall på meningsmålingene. Høyrepopulismen får ifølge kansleren styrke i land der verden lurer på om det er problemer, det vil si Sverige og Norge, men også Østerrike og Storbritannia. «I rike land er ikke alle sikre på at fremtiden vil være på deres side», sier Scholz, men han tror på en så lys fremtid. Du vil ha en sterk økonomi i Tyskland, men du kan også jobbe CO2-nøytralt. «Det er den eneste store kampen: kan vi skape en god fremtid?».

Scholz omgår Maischbergers kommentar om at tyske borgere føler seg etterlatt av politikk og svarer med ros for sitt eget arbeid. Vi kom oss godt gjennom krisen og klarte å unngå en økonomisk krise. Vi må kjempe mot høy inflasjon – men han avviser en suspensjon av moms på matvarer, som for eksempel i Spania.

Når det gjelder asylpolitikk, forklarer kansleren at det føres en «prospektiv politikk på migrasjonsområdet». Da det var mangel på faglærte, ble «verdens mest moderne lov» skapt. Migrasjon er spesielt viktig for arbeidsmarkedet i Tyskland. Det ville mangle syv millioner arbeidere i overskuelig fremtid, og det må kompenseres.

Han understreket også betydningen av migrasjon i historisk sammenheng: velstanden som Tyskland hadde samlet på 1950- og 1960-tallet skyldtes også funksjonell immigrasjon. «Hvis Tyskland ikke var et land med håp, ville vi vært mye fattigere i dag og velstanden vår ville vært mye mindre.»

De ønsker også å fortsette å garantere humanitært asyl til de forfulgte – men det må være mer solidaritet i fordeling innad i Europa.

Russlands angrepskrig mot Ukraina var også en sentral del av samtalen. Scholz klassifiserer Wagner-sjefen Yevgeny Prigoschins angivelig mislykkede kupp ganske forsiktig. Det var en farlig situasjon, «fordi du ikke vet hva som vil komme ut av det og hva det betyr for Russlands handlinger i fremtiden».

Det var viktig å koordinere med partnere som Polen. «Vi ble raskt enige om at vi skulle holde oss rolige fordi vi ikke hadde noe med konflikten i Russland å gjøre.» Scholz relativerte imidlertid spørsmålet om han var blitt informert om hendelsene for sent av de hemmelige tjenestene.

Han unngikk spørsmålet om han håpet på regimeskifte i Russland: «Vi støtter Ukraina slik at det kan forsvare seg selv. Målet for vår støtte til Ukraina er ikke regimeskifte i Russland.

Scholz uttrykte også forsiktig optimisme i spørsmålet om en kjernefysisk trussel. Kansleren mener at samtalene med Kinas president Xi Jinping i Beijing, der begge enstemmig motsatte seg bruken av atomvåpen, har stabilisert situasjonen.