I snart tre år har EUs innenrikskommissær Ylva Johansson forsøkt å få en høring om den store asyl- og migrasjonspakten hun la frem i 2020. Og før det var det representanten Dimitris Avramopoulos som har prøvd med lignende forslag siden våren 2016 .
Men nå er vi nesten der. Under Sveriges formannskap i EUs ministerråd kunne EU-landene endelig sette foten ned på sin visjon om hvordan migrasjon skulle håndteres, etter stor uenighet i flere år.
– Det er kjempestort. Min hovedoppgave var å prøve å løse denne fastlåsningen og gjøre migrasjon til en vanlig politisk sak hvor avtaler kan oppnås. I 3,5 år nå har vi bygget tillit mellom medlemslandene og det manifesteres i dag ved at det var mulig å komme til denne svært brede og positive avtalen, sa Johansson til det svenske pressekorpset i Luxembourg etter torsdagens vellykkede ministermøte .
Ikke fra øst
Ved siden av ham står migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard (M) og er minst like fornøyd.
– Dette er viktig for Europa, for å sikre bærekraftig innvandring til Europa, men selvfølgelig også for Sverige, sier statsråden.
Men det var ikke lett. Hele torsdagen ble viet til kompromissforsøk og ekstra forhandlinger mellom medlemslandene.
Blant motstanderne var hovedsakelig land som Polen og Ungarn.
– Vi kan ikke støtte noe skritt som vil fungere som en invitasjon til å bli med i EU, sa den ungarske statssekretæren Bence Rétvári på møtet.
Til syvende og sist stemte ingen andre enn Ungarn og Polen imot, selv om Bulgaria, Slovakia, Malta og Litauen valgte å avstå.
De kan kjøpes gratis
Kompromisset som medlemslandene nå har støttet, betyr fortsatt at asyl- og migrasjonshåndtering først og fremst må skje i det EU-landet der nyankomne først ankommer. Men alle de andre landene lover også å hjelpe når situasjonen er vanskelig, med omplassering eller personell eller utstyr eller rene penger.
Tilsvarer en kvart million kroner per person – 20.000 euro – er summen som gjelder for land som ønsker å «kjøpe seg fri» fra omsorgen for asylsøkere som har kommet til et annet land. Pengene må gå til et felles EU-fond.
Et sentralt land i diskusjonene var Italia, som er under press fra et stort antall nyankomne og har bedt om enda mer hjelp fra resten av EU i årevis. Etter hvert presset Italia også på for lettere regler for å kunne sende migranter som ikke har asylgrunnlag tilbake til de ikke-EU-landene de sist ankom fra, ikke bare opprinnelseslandene.
Det må imidlertid kreves en eller annen form for tilknytning til landet, samt at landet klassifiseres som «trygt» av EU.
Hva sier Stortinget?
Det gjenstår fortsatt mye før de nye reglene virkelig er klare.
Deretter avventes kompromissforhandlingene med EU-parlamentet, der flertallet har håpet på en mye mykere linje enn den som nå støttes av EU-landene i Ministerrådet.
Samtidig overlater Maria Malmer Stenergard arbeidet med pakten til sin spanske kollega, da Spania tar over formannskapet etter Sverige fra 1. juli. Selv om det ikke betyr at hun plutselig blir mer negativ til det hun er over nå.
– NEI. Dette er et veldig strengt standpunkt, et veldig ansvarlig standpunkt, som er helt i tråd med svensk politikk, sier Malmer Stenergard i Luxembourg.
Rettet: I en eldre versjon ble feil valuta lagt inn i midten av teksten.
EU-kommissærene Margaritis Schinas og Ylva Johansson la fram kommisjonens forslag til ny «asyl- og migrasjonspakt» i september 2020. Den inneholder blant annet nye felles regler for raskere grensebehandling, større fokus på retur av personer som ikke har asylgrunnlag. og en obligatorisk «solidaritet», der land lover å hjelpe hverandre på ulike måter i krisesituasjoner.
Forslag må normalt godkjennes av både Europaparlamentet og EUs medlemsland. I parlamentet i vår ble medlemmene enige om hvordan de vil at reglene skal se ut, mens medlemslandene ble enige om deres syn på de vanskeligste delene på et ministermøte denne torsdagen.
Derfor kan det nå gjennomføres kompromissforhandlinger for å forene de ulike linjene før den endelige løsningen formelt kan godkjennes av begge sider. Alt skal etter planen være klart i første kvartal 2024, i god tid før neste års Europavalg.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»