I snart tre år har Johansson forsøkt å få en høring om den store asyl- og migrasjonspakten han innførte i 2020. Og før det var det representanten Dimitris Avramopoulos som hadde prøvd med lignende forslag siden våren 2016.
Men kanskje dette er på tide. Under det svenske formannskapet i EUs ministerråd er det i dag mulighet for at EU-landene endelig kan bli enige om sitt syn på hvordan de skal håndtere migrasjon – i så fall en rent historisk løsning gitt den store uenigheten som hersket i flere år .
– Alle har sin unike nasjonale situasjon og det har jeg stor respekt for. Spørsmålet om migrasjon er vanskelig i mange medlemsland. Men forslaget som nå ligger på bordet bør være noe medlemslandene kan støtte, sa migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard (M) på vei til møtet.
Kjøpe deg gratis?
Kompromisset som det søkes støtte til, innebærer fortsatt at asyl- og migrasjonshåndtering først og fremst må skje i det EU-landet hvor nyankomne først kommer. Men alle de andre landene lover også å hjelpe når situasjonen er vanskelig, med omplassering eller personell eller utstyr eller rene penger.
Tilsvarer en kvart million kroner per person er tallet som diskuteres for land som ønsker å «kjøpe seg fri» fra omsorgen for nykommere. Selv om noen ønsker at tallet skal gå opp eller ned. Forhandlinger og ideer til endring sies å bli presentert under dagens samtaler.
– Jeg synes 20.000 (euro) er et rimelig nivå. Men det er et slikt spørsmål som kan diskuteres, sier Malmer Stenergard.
Italia i en nøkkelrolle
For EU-kommisjonens del sammenligner Ylva Johansson det med et maraton, hvor det nå bare er noen hundre meter igjen. Han understreker viktigheten av at EU-landene nå kan si ja til et system der de lover å hjelpe hverandre, uansett hvordan detaljene blir.
– Det er et stort fremskritt hvis vi får en avtale som legger opp til obligatorisk solidaritet. Men det viktige i dette forslaget er ikke detaljene. Det viktige er helheten: at Europa blir enige om en felles europeisk politikk for å håndtere migrasjon. Hvis vi gjør det, er vi alle vinnere fordi vi vil ha mer orden i migreringen. Vi har kommet for å redusere antallet irregulære migranter som kommer og få mer humane prosesser, sier Johansson på vei til ministermøtet.
Italia spiller en nøkkelrolle, som er under press fra et stort antall nyankomne og i årevis har bedt om enda større hjelp fra resten av EU. Kanskje kan avgjørelsen tas ved utvidet samarbeid med Tunisia, som ble besøkt av Italias statsminister Giorgia Meloni tidligere denne uken.
Anropsavbrudd
Før Italia kan si ja, ønsker imidlertid innenriksminister Matteo Piantedosi å se ulike små endringer i det foreslåtte kompromisset, inkludert hvor lenge et første land skal holdes ansvarlig for en ny ankomst.
– Det er også viktig å få en gjennomgangsklausul etter et år for å se om det virkelig fungerer, sa Piantedosi på møtet.
Som forventet høres både positive og negative ord fra andre land.
– Uakseptabelt for oss, sier den polske statssekretæren Bartosz Grodecki, hvis land sammen med Ungarn bør stemme nei.
– Å komme til enighet er i seg selv en stor suksess. Og nå. I dag er tiden inne, sier belgieren Nicole De Moor på sin side.
Ytterligere samtaler er nå i gang, med planer om å gå tilbake til diskusjoner om pakten senere i dag i håp om å komme til enighet.
Rettet: I en eldre versjon ble feil valuta lagt inn i midten av teksten.
EU-kommissærene Margaritis Schinas og Ylva Johansson la fram kommisjonens forslag til ny «asyl- og migrasjonspakt» i september 2020. Den inneholder blant annet nye felles regler for raskere grensebehandling, større fokus på retur av personer som ikke har asylgrunnlag. og en obligatorisk «solidaritet», der land lover å hjelpe hverandre på ulike måter i krisesituasjoner.
Forslag må normalt godkjennes av både Europaparlamentet og EUs medlemsland. I parlamentet i løpet av våren i år ble medlemmene enige om hvordan de vil at reglene skal se ut, mens medlemslandene håper å kunne bli enige om deres syn på de vanskeligste delene på et ministermøte denne torsdagen.
Kompromissforhandlinger vil så finne sted i høst for å forene de ulike linjene før den endelige løsningen formelt kan godkjennes av begge sider. Etter planen skal det finne sted i første kvartal 2024, i god tid før neste års Europavalg.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»