Elendigheten til de rundt 300 gjenværende innbyggerne fortsetter. Det lille samfunnet ved Dnepr blir nesten daglig beskutt av russiske styrker fra andre siden av elven.
Flere angrep skjedde tirsdag kveld, da en eksplosjon ødela demningen til Nova Kakhovka kraftverk bare to og en halv mil unna.
– Det var kraftig beskytning både i løpet av natten og på morgenen mot Gammalsvenskby, sier Sofia Hoas, som er i nærkontakt med beboerne i Svenskby.
«De er veldig bekymret»
Vannet i elva har begynt å trekke seg tilbake. Men siden Gammalsvenskby ligger oppstrøms, er ikke landsbyen direkte berørt av vannmassene som nå drukner områdene lenger sør i Kherson-regionen.
– Bygdefolket er på høyre side av dammen. Men de er veldig bekymret for at demningen blir ødelagt, selvfølgelig, sier Hoas.
Vannstanden i Dnepr ved Gammalsvenskby har nylig blitt hevet fordi reguleringen av demningen har sviktet.
Problemer med drikkevann
Landsbyen har ikke hatt strøm siden oktober og det er nå stor risiko for at vannforsyningen også blir berørt, ifølge Sofia Hoas.
– Kakhovka-demningen har eksistert i 70 år. Det kan være problemer med grunnvann og med drikkevannsforsyningen. De er også veldig avhengige av elven for vanning av åkrene sine. Hele dette området er veldig tørt, så man er avhengig av vanning, sier han.
Mange landsbyboere har dratt siden den russiske invasjonen i februar i fjor. De få hundre som er igjen bor i underjordiske grotter, ifølge Sofia Hoas, som forteller oss at det russiske bombardementet ofte er tungt med artilleri, glidebomber og fosforgranater.
– Hun fortsatte å være veldig tøff. Ett hus tok fyr i løpet av natten, men ingen ble skadet etter den nattlige beskytningen.
Gammalsvenskby ligger i Kherson-regionen i Sør-Ukraina på vestsiden av elven Dnepr.
Før Russland startet sin angrepskrig mot Ukraina i februar 2022, bodde det rundt 2400 mennesker i landsbyen. Nå gjenstår bare rundt 300.
Landsbyen var okkupert av Russland frem til november i fjor da russerne trakk seg tilbake over Dnepr.
Landsbyen ble grunnlagt i 1782 da estiske svensker fra Dagö ble flyttet til det nylig erobrede området i Ukraina av den russiske keiserinnen Katarina den store. Mange av de nesten 1000 landsbyboerne som forlot Dagö døde underveis eller av epidemier i løpet av de vanskelige første årene.
På 1920-tallet fikk etterkommere av svensker mye oppmerksomhet i svensk presse, noe som førte til en kampanje for å returnere dem til Sverige, spesielt gitt vanskelighetene til innbyggerne i det nyopprettede Sovjetunionen. I 1929 flyttet nærmere 900 av bygdefolket til Sverige, hvor de for det meste slo seg ned på Gotland.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»