Smeltende is og kjemikalier: isbjørn truet

I årevis har isbjørnen på den tynnende havisen vært årsaken til at alle verden over har advart om konsekvensene av klimaendringer. I mellomtiden har menneskeheten grunnleggende forstått at et skiftende klima med stigende temperaturer og hyppigere og mer alvorlige ekstremvær ikke bare påvirker arktiske rovdyr.

Menneskeheten er på et tynt lag med is – og den isen smelter raskt.

Samtidig har ikke situasjonen til de hvite gigantene nødvendigvis blitt bedre. Global oppvarming presser dem til nye regioner og spisevaner, og forskere ser alarmerende tegn på at kjemikalier som finnes dypt i isen også kan nå dyrene. Så det er på tide å spørre deg selv: hvordan er isbjørnen?

Det finnes ikke noe helhetlig svar på dette spørsmålet. – Det kommer veldig an på hvor du ser, sier isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt. — På Spitsbergen, for eksempel, går alt fortsatt bra for dem.

Andre steder i Arktis er situasjonen mye verre på grunn av det varmere klimaet og smeltende sjøis, men også nord for Alaska i Beauforthavet.

Med økende klimaendringer varmes regionen opp mye raskere enn andre deler av verden, noe som er spesielt merkbart på Svalbard.

Dette er et av områdene i verden hvor du virkelig kan se global oppvarming.

Dette påvirker også situasjonen for isbjørn, som forsker Aars forklarer: «Vi opplever at mange bjørner er mye lenger nord i dag – rett og slett fordi de tilbringer mye tid på pakkis og is store deler av året. 200, 300 kilometer lenger nord enn vanlig.»

Problemet deres: de forsvinner ikke bare fra miljøet, og det er derfor de ofte blir referert til som «evige kjemikalier.» De kan også være skadelige for helse og miljø, og det er grunnen til at den tyske regjeringen for tiden samarbeider med andre europeiske land for å forby de fleste av disse stoffene.

Dette kan bety at dyrene står overfor et dobbeltproblem, som Hartz sier.

Isbjørn utsettes for giftige menneskeskapte kjemikalier samtidig som de må forholde seg til skiftende habitater, mindre havis og skiftende jaktmarker.

PFAS-nivåene i isbjørn på Svalbard er lik de som finnes i blodet til mennesker som bor i nærheten av kjemiske fabrikker i Kina, sa Hartz. — Det er ganske alarmerende.

Isbjørnforsker Aars følger også med bekymring på utviklingen av PFAS. «Vi vet at de har en effekt på dyr, men vi vet ikke hvor ille det er ennå. Det er ikke bra – men vi vet ikke hvor ille det er,» sier han.