Thomas Puls fra German Institute of Economics (IW) trakk oppmerksomhet til denne onsdagskvelden i Berlin på et arrangement organisert av Pro Mobility Association, som ligger i nærheten av Berlin-gaten. Legges år 1990 til grunn, er det totale CO2-utslippet fra tunge nyttekjøretøyer (lastebiler og busser) i Sverige i underkant av 85 % av opprinnelig verdi. I Tyskland er verdien nesten 130 %. Årsaken er at Sverige relativt tidlig tillot og støttet bruk av biodrivstoff av ulike typer. Brorparten – om lag 85 prosent – er representert av biodiesel. Dette inkluderer også HVO. Bioetanol blomstret på 2010-tallet, men er nå nesten på nivå med biogass. Omtrent 70 prosent av biodrivstoffet i Sverige kommer fra «animalsk fett», det vil si hovedsakelig slakteriavfall. «Vi kommer ikke til å klare oss i Tyskland på slakteriavfall», advarte Puls mot for tidlig entusiasme. Omtrent ti prosent av biodrivstoffet kommer fra palmeolje og palmeoljederivater, noe som er tvilsomt fra et bærekraftssynspunkt.
Ifølge Puls er det overraskende at Norge – som har oppnådd betydelig avkarboniseringssuksess i personbilsektoren med massiv støtte til elektrisk mobilitet – håpløst henger etter nabolandet og til og med Tyskland når det kommer til tunge nyttekjøretøyer. Her passerte CO2-utslippene 180 % av 1990-nivået, og dette til tross for at begge de nordiske landene kom inn i EUs indre marked tilnærmet samtidig, noe som ifølge Puls genererte ekstra godstrafikk.
Inflasjonen tærer på investeringsveksten
Puls viste da til at økningen i byggeprisene for tiden opphever økningen i investeringsmidler til veien som var igangsatt i 2016. Justert for prisen var det ikke mer penger tilgjengelig i 2022 enn i årene siden 2011 til 2015. Den tok imidlertid ikke opp det faktum at Autobahn GmbH ikke klarte å bruke alle tilgjengelige midler i 2022.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»