Klimavennlig oppvarming selv uten varmepumpe

Mange huseiere ønsker å bytte ut sine gamle varmeovner. Men for tiden er ikke populære varmepumper egnet for alle hjem. Hvilke alternativer finnes og hvor mye er de verdt?

For et år siden tok Wolfgang Winkler en beslutning: Han ønsker å konvertere huset sitt nær Leipzig til fornybar energi. «Målet var å yte rettferdighet til tidsånden og møte utfordringen om at vår verden ikke kan fortsette slik. Vi må gjøre noe med det,» sier han.

Litt senere har den solceller på taket. Ting skal fortsette i kjelleren, gassvarmen, bygget i 1996 skal bort. Winkler velger ny varmepumpe.

Lange ventetider e leveringsproblemer

Det er derfor veldig trendy, flere og flere huseiere går frivillig over til fornybar energi og erstatter gassvarmeanleggene sine med varmepumper. Ifølge bransjeforeningen skal det installeres rundt 350.000 varmepumper i år, 50 % flere enn året før.

Det er imidlertid også leveringsproblemer, som Winkler oppdaget. Han ventet 18 måneder på varmepumpen han bestilte. På grunn av leveringsflaskehalser ble den først levert i november.

Gassoppvarming opplever en sen renessanse

Men selv om – eller nettopp fordi – den føderale regjeringen har innført et forbud mot nye gassvarmesystemer som starter i 2024, opplever gassoppvarming en sen renessanse. Noen kunder ønsker å raskt bytte ut sine gamle gassovner før forbudet trer i kraft.

Varmeinstallatører som Jens Bochnig fra Leipzig melder om økt etterspørsel, men er likevel skeptiske til utviklingen: «Jeg synes forbudet er litt kontraproduktivt fordi mange varmesystemer vil bli skiftet ut mot slutten av året».

Men vil det være verdt å bytte til varmepumper?

Kostnadssammenligning: Gasskjele vs. varmepumpe

Regnestykket for et 20 år gammelt eksempelhus viser en direkte sammenligning: En ny gasskjele koster rundt 12.000 euro, pluss rundt 1500 euro per år for gass. Dette tilsvarer 2100 euro per år for 20 års bruk.

Til sammenligning koster en varmepumpe for samme eksempelhus rundt 25 000 dollar, pluss ca 1 250 dollar i året for strøm, til sammen 2 500 dollar i året. Eksperter spår imidlertid at gasskostnadene kan fortsette å stige i fremtiden.

Imidlertid er millioner av hus i Tyskland enda eldre. For at en varmepumpe skal gi mening, må den være isolert for mye penger. Energiekspert Lamia Messari-Becker fra Universitetet i Siegen påpeker derfor behovet for ulike teknologier som fjernvarme, biogass, biomasse og geotermisk energi, både for enkeltbygg og for distrikter.

Flere alternativer til gassoppvarming

Landsbyen Schlöben i Thüringen, for eksempel, beviser at det ikke trenger å være en varmepumpe, hvor landsbyens oppvarming med biogass brukes. Kraftproduksjonen starter i fjøset. Biogass genereres fra slurry og gjødsel og to kraftvarmeverk omdanner den til elektrisitet og varme.

Strøm selges og deretter subsidieres varme. Dette mellomlagres her og distribueres deretter til bygda via lokalt varmenett. Nesten alle henger sammen, 600 personer, pluss barnehage, skole og bedrift.

Anlegget kostet seks millioner euro. Kostnader belastes kun på forbruksavgifter, 9,5 øre per kilowattime. Beregnet for eksempelhuset vil det være 1200 euro per år, billigere enn gassoppvarming eller en varmepumpe.

Sverige: eksempel for fjernvarme og CO2-avgift

Hvis flere ble koblet til lokal- eller fjernvarme, ville færre boligeiere måtte kjøpe dyre varmepumper. I Sverige har ting for eksempel kommet langt: 57 % av husholdningene er koblet til fjernvarme. Gass, olje og kull gir bare tre prosent av varmen.

Et eksempel er David Bauner fra Stockholm, hvis hus varmes opp med geotermisk energi. Siden 1991 har det vært pålagt en CO2-avgift i Sverige på utslipp av fossilt brensel. «Jeg synes det er veldig rettferdig. CO2-avgiften ble hevet to ganger og inntektsskatten ble senket begge gangene. Så du tok med den ene hånden og ga med den andre,» sier Stockholm-eieren.

Ganske mange alternativer i Tyskland

Varmepumper er også populære i nord. Finland, Norge og Sverige har flest innbyggere per 100 000 – Storbritannia har minst. Tyskland er et av de siste stedene.

Aksepten for klimavern er også høy her i landet, sier Messari-Becker ved Universitetet i Siegen. «Det som er galt med folk er når tempoet er så høyt, men alternativene ikke er gjort mulig.» Så hvis du forbyr noe nå, bør du allerede ha avtalene samtidig. – Da ville folk også vært enige, påpeker Messari-Becker.