DEJeg hadde liten forbindelse med Norge lenge. Selvfølgelig hadde jeg lest igjen og igjen hvor vakkert det norske landskapet med fjorder og fjell må være. Og hver vinter fulgte igjen Norges overlegenhet innen langrenn fra sofaen. Ellers hadde jeg ikke tenkt så mye på landet. Ikke engang da «Take On Me» var på radio. Alt forandret seg plutselig da jeg møtte min nåværende kjæreste – og med ham Norge også.
Vi møttes på den andre siden av verden, i løpet av mitt semester i utlandet i Sydney. Han er norsk, jeg er tysk. Han snakker helst norsk, jeg snakker tysk, vi snakker engelsk sammen. Egentlig ikke noe problem, tenkte vi: vi hadde både bodd og studert i engelsktalende land i flere år, vi kunne språket mer enn godt.
Vi diskuterer alt: vårt favoritt australske band (Gang of Youths), norske og tyske særegenheter. For ham er det fremdeles ganske uforståelig hvorfor tyskerne rett og slett ikke vil dele med kontantene. «Hvorfor liker du så mye kontanter?» Ikke at jeg ikke er enig med ham. På den annen side forstår jeg fortsatt ikke hvordan du virkelig kan elske naturen så mye at du liker å sove ute i all slags vær. Trofast mot det norske konseptet «friluftsliv» (friluftsliv).
Vi drømmer ikke på engelsk
Men vi drømmer sjelden på engelsk og kan uttrykke noen ting annerledes på morsmålet vårt. Vi innså raskt: Å ha et forhold på tre språk totalt er ikke så lett. De tingene jeg aldri måtte bekymre meg for i mine tidligere forhold, fikk plutselig en helt annen betydning. Fordi i våre stadig lengre samtaler, nådde mitt – i det minste det jeg trodde – mitt ganske store engelske vokabular mer og mer sine grenser.
For eksempel lurer jeg på om kjæresten min fortsatt forstår hva jeg snakker om. Jeg finner fortsatt ut at jeg sjekker vanlige oversettelsessteder igjen for å se om ordet faktisk er stavet slik på engelsk før jeg endelig sender en melding. Og da jeg nylig skrev en artikkel om det riktige skiltet for Annalena Baerbock og prøvde å forklare emnet for henne, kom bare en «usikker på hva det betyr» tilbake. Flott. Og dette selv om jeg var på utkikk etter ordforrådet jeg manglet. Så det hele starter på nytt. Da jeg etter to flere ganske rudimentære forsøk på en forklaring, «jeg antar at det er fornuftig nå» kom tilbake, var egoet mitt litt sprukket, men jeg var også bare glad for at temaet var utenfor bordet.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»