Danmark, Finland, Sverige og Norge har besluttet å utvikle en integrert kommandostruktur for sine luftstyrker. Som nylig annonsert signerte sjefene for luftstyrkene i de fire nordeuropeiske landene en første 16. mars på den amerikanske militærbasen i Ramstein i Rheinland-Pfalz. Intensjonsavtale for fremtidig samarbeid.
En slik transnasjonal fusjon er en absolutt nyhet. Sjefen for det svenske luftforsvaret, generalmajor Jonas Wikman, skrev på Instagram at det planlagte konseptet inkluderer «blant annet felles planlegging, trening, øvelser, felles situasjonsforståelse og logistikk».
Felles luftovervåking og integrert ledelse ble også annonsert i kommunikéet: «Det endelige målet er (…) å kunne samarbeide sømløst som én styrke på grunnlag av NATO-metodikken som allerede er kjent». Hvis Island er det eneste nordiske landet som ikke er involvert, er det fordi denne øystaten med mindre enn 400 000 innbyggere, selv om den er medlem av NATO, ikke har egen hær og derfor ikke noe luftvåpen.
Det er unødvendig å si at Russlands aggressive oppførsel er årsaken
Oberst Dennis Hedström, stabssjef for det svenske luftforsvaret, beskrev dette trinnet som den logiske fortsettelsen av langsiktig samarbeid. «Dette er en langvarig utvikling. Men med de store endringene i sikkerhetssituasjonen i umiddelbar nærhet har det blitt stadig tydeligere at vi må jobbe mer med sakene,» sa han i Ramstein. .
Generalmajor Rolf Folland i Norge la til at dette partnerskapet kan danne grunnlaget for opprettelsen av et felles nordisk senter for luftoperasjoner, som også kan huse USA og Canada under én kommandostruktur. Det fjerne nord og den arktiske regionen, hvor Kina er svært aktiv sammen med Russland, kunne bedre beskyttet og overvåket.
Det er ikke en eneste stavelse som nevner Russland i uttalelsen. Den danske generalmajor Jan Dam sa imidlertid at initiativet var blitt ansporet av Russlands inntrenging i Ukraina. Den felles flåten vil omtrent tilsvare den til «et stort europeisk land».
Mer presist dreier det seg om 250 forskjellige typer kampfly. Sverige har rundt 70 Saab JAS-39 Gripen-Jets. Norge kontrollerer blant annet 52 avanserte amerikanske stealth jagerfly av typen F-35 til, Finland fyller snart 64 år F-35jetfly, og Danmark har også bestilt rundt to dusin jagerfly av samme type fra USA.
Det faktum at den foreslåtte sammenslåingen ble besluttet ved den amerikanske flyvåpenbasen i Ramstein viser hvor dypt Washington var involvert. Sjefen for det amerikanske luftvåpenet i Europa, general James Hecker, deltok også på møtet. Hecker gjorde det klart i forrige uke at USA ville ønske lignende tiltak velkommen: Han sier stadig til NATO-partnere at de bør «stole mindre på oss amerikanere og mer på hverandre». At mange europeiske land, inkludert Tyskland og Sveits, er avhengige av F-35 sammen for å lette denne formen for militært samarbeid.
Minna Ålander, sikkerhetsekspert ved det finske utenrikspolitiske instituttet, ser også denne sammenslåingen som en logisk fremgang. For eksempel har Finland og Sverige allerede felles marineavdelinger.
Norge, Sverige og Finland hadde snakket om samarbeid mellom de respektive luftvåpenforeningene siden 1990. Siden 2009 har landene i sine tynt befolkede nordlige strøk holdt felles grenseoverskridende flyøvelser nesten hver uke. Enda dypere samarbeid har imidlertid mislyktes fordi Finland og Sverige ennå ikke er en del av NATO.
Dette forventes å endre seg i nær fremtid: Etter at de to landene ga avkall på sin tiår lange alliansenøytralitet i mai 2022 som svar på Russlands angrepskrig og sendte inn forslag, godkjente 28 av 30 medlemmer dem. . Bare Tyrkia og Ungarn har så langt motarbeidet eller krevd innrømmelser. For en uke siden klarte Finlands president Sauli Niinistö å få Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan til å love at Ankaras parlament ville ratifisere medlemskapet før presidentvalget i mai.
I Nord-Europa snakker vi om «mini-NATO»
Sverige må fortsette å vente, den tyrkiske regjeringen mener landet ikke er tilstrekkelig engasjert i kampen mot terrorisme. Ankara krever utlevering av mistenkte kurdiske terrorister. Overraskende nok delte også Ungarn nylig ratifiseringen av de to forslagene. Mandag ratifiserte parlamentet i Budapest massivt Finlands inntreden i NATO, 182 varamedlemmer stemte for mandag kveld, seks parlamentarikere stemte imot. Sverige må stemmes separat. Foreløpig er det ingen som vet når det blir.
De siste ukene har vitsen sirkulert på Twitter om at Sverige snart bare kan bli med i Finland, og da blir det også med i NATO. I alle fall har de to landene, sammen med Norge og Danmark, nå funnet en annen rask løsning: Begrepet «mini-NATO» sirkulerer allerede i Norden for den nye luftvåpenalliansen.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»