Internasjonalt er forskning på fusjonsenergi ved et vendepunkt. Behovet for løsninger på klima- og energikrisene og på den annen side investeringer fra private bedrifter setter fart på denne energiformen som fortsatt er under utvikling.
Derfor fortsetter det finske forskningsinstituttet, VTT, å styrke sin vitenskapelige fortreffelighet innen fusjonsforskning og dens teknologiske utvikling.
Deltok i tokamak
VTT-hovedetterforsker Dr Tuomas Tala har vært utnevnt til forskningsprofessor i fusjonsteknologi siden 1. mars 2023. Tala jobbet også i 10 år i Storbritannia ved Joint European Torus (JET) tokamak, som er verdens største og kraftigste fusjonsforskningsenhet .
Fusjonsreaktorer er spesielt utviklet for råvarekraftproduksjon, det vil si storskala elektrisitets- eller hydrogenproduksjon. Den lovende metoden for energiproduksjon er gjenstand for stor internasjonal interesse.
Mer privat finansiering
Utviklingen av fusjonsenergi har blitt stadig mer teknologidrevet med kommersielle aktører, som det allerede er mer enn 30 av på verdensbasis, de fleste i USA. I fjor oversteg den private finansieringen av fusjonsforskning (~3 milliarder euro) allerede offentlig finansiering.
– En av de viktigste oppgavene for det nye professoratet er å sikre at vi også kan svare på det raske gjennombruddet innen fusjonsforskning i Finland. Finske selskaper har allerede muligheten til å levere visse komponenter og systemer til fusjonsreaktorer under bygging i utlandet. Målet er å styrke fusjonskompetansen i det finske næringslivet, sier Tuomas Tala.
Fusjonsforskning på vei oppover
Fusjonsforskning har blitt utført ved VTT siden midten av 1970-tallet, men forskningen begynte å utvide seg etter at Finland ble med i EU på 1990-tallet.
– Fusjonsforskning muliggjort av Euratom-midler har vokst raskt og Tuomas Tala har ledet denne utviklingen hederlig ved VTT. Fusjonsteknologi krever tverrfaglig kompetanse, som vi har i VTT. Ettersom teknologien nå nærmer seg praktisk implementering, kan synergier finnes i kjerneenergiforskning knyttet til tradisjonell fisjonsenergi, sier Petri Kotiluoto, leder for VTTs forskningsområde for kjerneenergi.
«No Waste Upscale»
Innen fusjonsforskning er utvikling av ren energi for fremtidige generasjoner en fascinerende mulighet.
– Da jeg som student lærte om fusjonsenergiens store potensial for å påvirke livskvaliteten til fremtidige generasjoner med ren energi, ble interessen min vakt. I fusjonsreaktorer genereres det ikke høyaktivt avfall som i fisjonsreaktorer. En annen fordel, minst like viktig, er at fusjonsreaktorer iboende er trygge av den enkle grunn at det bare er titalls kilo fusjonsbrensel i reaktoren, og det kan ikke skje en ulykke i en fusjonsreaktor der folk som bor i nærheten bør evakueres, sier Tala.
Magnetisk kohesjon
Innføringen av fusjonsenergi krever fortsatt flere teknologiske gjennombrudd, målet er på 1930-tallet.
– En milepæl, nettoproduksjonen av termisk energi, ble oppnådd innen laserfusjonsforskning ved Lawrence Livermore National Laboratory i USA i desember 2022. Med en forskningsgren basert på magnetisk kohesjon er dette målet også realistisk på 2020-tallet . Det neste store målet er ITERs Deuterium-Tritium-eksperiment på 1930-tallet. Fusjonsdemonstrasjonsreaktorer i parallell utvikling er nødvendig for å demonstrere netto elektrisitetsproduksjon, for eksempel 100 megawatt netto elektrisitet. Etter denne demonstrasjonen vil kommersialiseringen av fusjonsenergi helt sikkert gå i et raskt tempo, mener Tala.
Den opererer innenfor Euratom-rammeverket
Fusjonsenergi er kjernekraft, så samfunnets aksept for fusjonsenergi vil være et viktig tema de neste 10 årene. På grunn av egensikkerhet er det viktig at fremtidige fusjonsreaktorer ikke lisensieres med for tunge prosesser. Lisensering er et forskningsområde hvor Finland også har sterke sider i næringslivet.
Tuomas Tala er Finlands representant i styret for Fusion for Energy (EUs innkjøpskontor for ITERs europeiske forsyninger). Han er Finlands representant i styret for EUROfusion-konsortiet som opererer under Euratom, som driver fusjonsforskning i EU, og direktør for FinnFusion-konsortiet. Tala er et europeisk medlem av ITER Tokamak Physics Activity (ITPA) arbeidsgruppe for ITER-reaktoren.
Kilde: VTT
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»