Avkastning på nesten ti prosent: milliarder i overskudd til det norske suverene formuefondet

Norge finansierer sine omfattende sosiale fordeler gjennom et statlig fond som investerer oljeinntektene først og fremst i aksjer. Aksjemarkedet tech boom har gitt staten høy inntjening.

Norge har investert inntektene fra olje- og gassproduksjon i finansmarkedene gjennom et suverent formuefond i mange år, med suksess. Bare i første halvår av 2021 genererte det utenlandske pensjonskassen, også kjent som oljefondet, en avkastning på 9,4 prosent.

Den kraftige økningen i globale aksjer, spesielt energi-, finans- og teknologiaksjer, brakte fondet til totalt 990 milliarder svenske kroner (rundt 95 milliarder euro) mellom januar og juni, som kunngjorde i dag av det største suverene formuefondet i landet. . Dette tilsvarer rundt 17 000 euro for hver nordmann. Fondet, til en verdi av cirka € 1,2 billioner, investerer i mer enn 9100 selskaper over hele verden.

Inflasjon som en risiko

Per 30. juni var fondet verdt totalt 11,67 billioner kroner (1,11 billioner euro). «Egenkapitalinvesteringer bidro mest positivt til avkastningen i første halvår,» sa Nicolai Tangen, leder for Norges Bank Investment Management. Spesielt ville investeringer i energi- og finanssektoren og i teknologiselskaper lønne seg.

Samtidig advarte imidlertid fondssjefen om konsekvensene av global inflasjon. Stigende priser rundt om i verden kan føre til tap uten sidestykke. Fordi inflasjon til slutt kan føre til mye høyere renter. Dette vil igjen ramme fondets portefølje flere ganger, sa Tangen til nyhetsbyrået Reuters.

Fordi både obligasjonsmarkedet og aksjemarkedet ville bli belastet av det. Det kan føre til fall i verdien av hele porteføljen, «som vi aldri har sett før,» sa hedgefondssjefen.

Over 14 milliarder euro investert

For et år siden hadde fondet et underskudd på i underkant av 18 milliarder. I første halvår av 2020 forårsaket kronekrisen at aksjemarkedene kollapset og stoppet mange grener av økonomien. I første kvartal 2020, da pandemien startet, var minus hele 130 milliarder euro.

I løpet av året klarte imidlertid oljefondet å komme seg. Til slutt ble sluttresultatet et pluss på 1,07 billioner norske kroner, tilsvarende rundt 102 milliarder euro. Så det nye overskuddet er ikke helt overraskende.

I løpet av de siste seks månedene er 14,1 milliarder euro trukket ut av fondet. 72,4% ble investert i aksjer, 25,1% i obligasjoner og 0,1% i unotert infrastruktur og fornybar energi. I april kunngjorde det norske finansdepartementet at det ville forenkle investeringspolitikken i fremtiden og fokusere mindre på små bedrifter. Fondet forventes også å holde igjen når det gjelder investering i fremvoksende markeder.

Beskyttelse mot oljemarkedsproblemer

Norge startet fondet på 1990 -tallet for å beskytte økonomien mot svingninger i oljeprisen og for å finansiere de brede velferdsgodene. Det fungerer også som en forsikring for fremtidige generasjoner når det ikke lenger vil være mulig å bore. Den lever av inntektene fra norsk olje- og gassproduksjon, administrert av sentralbanken på vegne av Finansdepartementet og investerer i store selskaper som Microsoft, Apple og Amazon.

Også i Tyskland er det gjentatte oppfordringer fra forskjellige retninger om at pensjonskasser skal knyttes tettere til kapitalmarkeder, for eksempel etter den svenske modellen. En del av bruttoinntekten kan da strømme inn i en lovfestet egenkapitalpensjon.