Politisk kaos har preget Israel en stund, og hundretusener har demonstrert i gater, gater og torg. Disse har de siste par månedene ført til en alvorlig hindring generelt, men i trafikknettet spesielt. Innenrikspolitikken til den siste demokratisk valgte regjeringen og forsøkene på det som anses som nødvendige endringer i rettssystemet har blitt internasjonal politikk der land som USA og organisasjoner som EU mener de har all rett til å blande seg inn.
Vi i Israel er ikke overrasket, vi er vant til det. Men tenk at det ville vært omvendt – at Israel ville passet inn i det amerikanske eller svenske rettssystemet. Å, hvilket liv i fallluken det ville vært!
Stemmer fra den arabiske verden, spesielt fra Israels umiddelbare naboer i nord, uttrykker sin tilfredshet med situasjonen. De forventer en israelsk borgerkrig og Israels selvutslettelse uten å måtte løfte en finger. Med andre ord, en svært innbydende tid for Israels fiender – mener de.
I mellomtiden all internasjonal oppmerksomhet er rettet mot Israels innenrikspolitikk, mange verdifulle israelske nyhetssaker klarer å gli stille i bakgrunnen som uklare figurer, inkludert den utrolige nyheten om at terrororganisasjonen Hamas har utarbeidet en banebrytende fatwa (en juridisk kjennelse basert på den islamske lovloven) av det irakiske islamske Fatwarådet, sammensatt av sunnimuslimske og sjia-imamer.
For eksempel forbyr fatwan forening, bønn, støtte og finansiering av Hamas, samt et forbud mot å kjempe for Hamas.
Fatwanen inneholder 15 anklager mot Hamas, inkludert bruk av barnesoldater, tyveri av internasjonal bistand, utpressing og trusler, falske anklager om forræderi for å gjennomføre dødsdommer mot ubeleilige individer og korrupsjon av det palestinske utdanningssystemet.
Ifølge fatwaen har Hamas eneansvaret for ovennevnte, og at Hamas har lansert og støttet IS-lignende oppførsel mot sivilbefolkningen under dekke av «motstand».
Hvorfor det så å si at den fanatiske sunnimuslimske terrororganisasjonen Hamas nå har fått en religiøs fatwa på seg fra både sunnimuslimsk og sjiamuslimsk side?
Vel, for i januar i år kom Center for Peace Communications, en organisasjon basert i New York, ut 25 veldig korte videoer hvor Gazasere i ulike aldre og kjønn intervjues. Intervjuene ble laget til tegneserier for å holde identiteten til intervjuobjektene hemmelig og ble også lansert på syv språk, inkludert arabisk og persisk.
Filmene går under samletittelen «Whispered in Gaza» (Youth: Whispered in Gaza), der Gazasere har sjansen til å snakke – hviske – hva Virkelig hva som skjer i Gaza og hvordan livet er under undertrykkelsen av terrororganisasjonen Hamas. Filmene har allerede millioner av visninger, spesielt i den arabiske verden, noe som resulterer i en protest mot Hamas – fra den muslimske verden.
Hvilke filmer og at reaksjonene på dem ikke har skapt globale overskrifter og demonstrasjoner kan tenkes, spesielt med tanke på hvor mye nyheter Gaza generelt genererer. Men å spre den virkelige sannheten om hvordan det står til i Gaza – som selv deler av den arabiske verden nå tør å snakke og skrive om – er derfor ingen nyhet i Vesten.
Det samme gjelder pro-palestinske grupper rundt om i verden: hvis du ikke kan skylde på Israel, er det ikke verdt et møte.
Litt som i arkeologien, hvor mennesket Ikke det du finner sier noen ganger like mye som det du faktisk finner.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»