De tryggeste bankene står overfor en mulig finanskrise

Amerikanske banker svikter. Den sveitsiske storbanken Credit Suisse er reddet ut i en nødssituasjon, og nå har det nylig blitt reist bekymringer om den tyske storbanken Deutsche Bank. Bekymringer om en bølge av finanskriser rundt om i verden har igjen vakt oppmerksomhet. Hva er det neste, frykter og lurer mange på?

– En finanskrise kan ikke utelukkes, men vi er bedre rustet i dag, sier økonomiprofessor Ted Lindblom ved Handelshögskolan i Gøteborg, som blant annet forsker på bankregulering.

Ingen grunn til å haste

Sammenlignet med finanskrisen i 2008 er svenske banker betydelig bedre forberedt og spesielt sammenlignet med den svenske bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet, da staten måtte gripe inn. Krav til høyere reserver, mer egenkapital i forhold til lån, bør fungere som bedre kollisjonsputer. Staten har siden økt garantien på kundeinnskudd til i overkant av én million kroner.

– Så det er ingen grunn til å løpe til banken, sier Ted Lindblom.

For hvis det blir bankkjøring, når alle kunder vil ha pengene sine samtidig, er ingen kollisjonspute i verden nok. Men vi ønsker heller ikke et helt supersikkert banksystem, ifølge Ted Lindblom. Så har vi banker som ikke tar risiko, som ikke tør å låne ut. Det vil være en balanse mellom risiko og hvor dyrt og tungvint et banksystem må være, resonnerer han.

Tapetregulering igjen

Sammenlignet med det europeiske regelverket har USA valgt en mer risikofylt vei. Spesielt mindre banker er mindre regulert: de kan ta mer risiko og tanken er at dette skal føre til bedre økonomisk vekst.

– Det kan være sant, men i stedet får vi flere oppringninger fra brannvesenet, sier Klas Eklund, nå økonom i advokatfirmaet Mannheimer Swartling, tidligere sjeføkonom gjennom mange år i SEB.

Han ser foran seg en fornyet diskusjon om å sikre reguleringssystemet rundt bankene med reformer, tilsvarende det som skjedde etter finanskrisen i 2008, men som med årene har blitt litt av et lappeteppe.

Selv om risikoen vurderes som liten, tør verken Ted Lindblom eller Klas Eklund utelukke en verre situasjon og at en internasjonal nedsmelting i finansverdenen igjen også vil ramme svenske banker. Derfor kan det havne i skattebetalernes fang.

Bredere oppdrag

Men skulle det gå så ille, påpeker Klas Eklund at den endelige statsregningen siden den svenske bankkrisen på 1990-tallet likevel endte på sikt. Dette fordi alle krystallverdier i form av eiendom som staten har overtatt på sikt vil kunne selges med fortjeneste.

Klas Eklund mener også at verdens sentralbanker som følge av inflasjonskrisen kan få et større oppdrag enn å bare blindt fikse inflasjonen og presse renten først ned og så raskt opp.

– Sentralbanker må ta sin del av skylden for hvor vi er i dag. Det er ikke rimelig å satse alt på inflasjon, sier han.