oslo – Vi håper at hans slektninger endelig blir funnet!
12. september 1992 oppdaget rypejegere levninger av et menneske blant vill lyng i Hardangervidda nasjonalpark. Da en bamse lå ved siden av den uidentifiserte turgåeren, kalte politiet ham «Teddybjørn-mannen», som kan oversettes til bamsemann.
Tjenestemenn gir ikke opp og i mer enn 30 år har de forsøkt å løse mysteriene rundt det mystiske funnet av liket og å finne hans slektninger. Nylig omtalte det norske TV-programmet «Åsted Norge» saken – og sporet den helt til Tyskland!
bane 1: Hvem så turgåeren da?
Naturreservatet, som den døde mannen tilsynelatende var på tur i, er det største platået i Europa med sine 3422 kvadratkilometer. Høye fjell, en isbre, fossefall og blågrønne fjorder er omgitt av et fascinerende landskap. Den uberørte naturen inviterer til fotturer om sommeren. Turgåere bør imidlertid være godt forberedt, siden det bare er røff natur og ensomhet utenfor allfarvei.
Torstein Seim var politimann i ansvarlig distrikt i 1992. Det var allerede sent på ettermiddagen han fikk beskjeden om funnet av liket. Derfor dro tjenestemannen først til stedet dagen etter sammen med en kollega. Seim er nå pensjonist, men han kan fortsatt ikke glemme den dagen: «Fuglejegerne viste oss veien, vi måtte gå flere timer for å komme dit».
Siden naturreservatet ikke er tilgjengelig om vinteren, er politiet sikre på at den omkomne døde der våren eller sommeren 1991 eller 1992. Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan han kom seg til området. Kristian Ervik fra Åsted Norge: «Han kan ha tatt toget til Ustaoset stasjon og vandret derfra. Noen øyenvitner rapporterer at en mann kommer fra en annen retning. Da måtte han haike eller ta bussen opp til vidda. Men det er også folk som melder fra om en tysker på sykkel. Vi undersøkte også her, men gikk ikke videre.
Spor 2: Hva avslørte obduksjonen av de døde?
Den skjelettiserte kroppen lå 1200 meter over havet på et sted kalt Falkenuten, omtrent en kilometer fra nærmeste tursti. Angivelig er den unge mannen fortapt.
Rettsmedisinere hadde vanskelig for å identifisere det fra starten: hoftebeinene i skjelettet matchet en kvinne, resten av kroppen samsvarte med en mann. I 1992 var DNA-forskningen fortsatt i sin spede begynnelse. I mellomtiden kunne imidlertid tester vise at den døde mannen tydeligvis var en mann.
Den fremmede var i begynnelsen av tjueårene og veldig tynn. Obduksjonen hans avslørte ikke nøyaktig når han døde. Men liket lå i lyngen i opptil to år. Imidlertid fant rettsmedisinere ingen bevis for drap eller selvmord. Kristian Ervik fortsetter: «Han frøs nok i hjel. Det var i 1200 meters høyde, her kan det være frost og snø også om sommeren. Det var veldig kaldt sommeren 92, og været var ofte dårlig».
Bane 3: Hvem vet hva de gjør?
Ved siden av de døde oppdaget politiet bamsen, noen kontanter (1000 norske kroner), en plastpose med proviant (brød og vann) og et veikart over Norge. Men verken dokumenter eller en ryggsekk tilhørende den døde ble funnet. — Det er mange dyr der, sier Kristian Ervik. «Kanskje et dyr fjernet ryggsekken. Vi vet imidlertid fra turistkontorene at utenlandske turister ofte kommer uten ryggsekker og går rundt med bare en bag. Det ble funnet flere plastposer på ham. Kanskje reiste han uten ryggsekk.
Hennes forsyninger (inkludert brunt brød og et bakepulver fra Dr. Oetker) og vesken kom fra Tyskland. Importørundersøkelser viser at akkurat denne emballasjen ble importert til Norge i november eller desember 1991.
Da den unge mannen døde, hadde han på seg en brun skinnjakke (Pielini-merket, innvendig er motivet til den sveitsiske Jungfrau-jernbanen) og Levi’s jeans, som var produsert i Italia og solgt i Tyskland. Han hadde også på seg dyre fjellstøvler (Mephisto-firmaet, SuperTrap-modellen) og en grå genser (merket S.Oliver).
Spesielt slående: Den døde hadde på seg en grå regnponcho (merke Wäfo, modell «Cristallo»), kuttet på en slik måte at ryggsekker har plass under. Etterforskningen avdekket at den ble solgt i Globetrotter-butikken i Hamburg eller av Schuster i München. Journalist Kristian Ervik: «Vi samarbeidet tett med Torstein Seim, som bar den døde mannen ned fra fjellet i 1992. Han har den dag i dag ikke mistet håpet om å finne et svar».
Hvem er kvinnen i talkshowet?
Etter sendingen av Åsted Norge fikk redaksjonen verdifulle råd. Kristian Ervik: «I 1998 så en nordmann et tysk talkshow med Jürgen Fliege. Det hadde en kvinne som gjest som fortalte om sønnen savnet fra en ferie i Norge. Men Bayerischer Rundfunk kunne ikke finne noe i arkivet. og Jürgen Fliege husker heller ikke.»
Siden det på 1990-tallet ble sendt flere talkshow hver dag, er det mulig at nordmannen tok feil. Kanskje han så moren lete etter sønnen sin på et annet tysk talkshow. Eventuelle forslag vil hjelpe her.
Politi og journalister håper nå kvinnen på talkshowet tar kontakt. Kristian Ervik: «Mannen skal være født på slutten av 60-tallet eller begynnelsen av 70-tallet. Ved hjelp av norsk politi tok vi kontakt med BKA og Interpol. Men det er ingen treff. Vi kan ikke forestille oss at han aldri har blitt meldt savnet og ingen ser etter ham. Kanskje ble savnetrapporten arkivert til det lokale politiet og aldri gitt videre?
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»