Nå starter energiprisbegrensninger: hva det betyr for forbrukerne – politikk – nyheter

Etter «nødhjelpen» i desember trer energibremsene i kraft fra mars: prisene er begrenset til grunnleggende behov. De er imidlertid fortsatt høyere enn før krisen startet. Det er et insentiv til å spare energi.

Les også: Spar strøm og gass og få mest mulig ut av tariffbremser: eksperter gir råd

Millionregningene til gass- og strømkunder blir billigere fra onsdag. Det er i dette øyeblikk at de statlige tariffbremsene, regnet i milliarder, ment å dempe den drastiske økningen i energikostnadene, trer i kraft. Forskuddsbetalinger reduseres. Det er også retrospektiv lettelse for januar og februar. Det føderale økonomidepartementet snakker om en «slags forsikring mot for høye energipriser».

Hvorfor kommer prisbegrensninger?

Den føderale regjeringen hadde bestemt seg for taket i fjor høst med tanke på økende energipriser – en tidligere kontroversiell gassavgift som alle gasskunder ville ha betalt var uaktuelt. Prisbremser betales fra et føderalt «forsvarsskjold» verdt opptil 200 milliarder euro, som er et gjeldsfinansiert spesialfond. Den endelige kostnaden for bremsene avhenger av utviklingen i energiprisene. I noen tilfeller er det motfinansiering, fordi «overskuddene» som genereres av krisen skummes av strømprodusentene.

Engrosmarkedsprisene har den siste tiden falt betydelig igjen. Det føderale økonomidepartementet forklarte at prisreduserende instrumenter for gass og elektrisitet fortsatt er viktige for å stabilisere prisene. Endringer i engrospriser når alltid sluttkunden senere.

Kritikken har vært forårsaket av at mange tilbydere har hevet prisene sine de siste ukene og månedene. Energibransjen snakket om høyere leveringskostnader. Federal Association for Energy and Water Management (BDEW) forsvarer seg mot «generelle mistankeerklæringer».

Engrosenergipriser ned

Stadtwerkeverband VKU hevder at energiprisene har falt i engroshandelen, men dagens prisnivå er fortsatt minst dobbelt så høyt som nivået før krisen. Myndighetene vil ha tilstrekkelige fullmakter til å etterforske og straffe fornærmende atferd.

Karsten Neuhoff, leder for klimapolitisk avdeling ved det tyske instituttet for økonomisk forskning i Berlin, sa: «De fleste gassleverandører kjøpte gassen i fjor – til da mye høyere priser – eller så har de langsiktige kontrakter, for eksempel med Norge, som for det meste er indeksert til prisene fra året før.» Dette gjenspeiles i tariffene for gasskunder.

Hvordan fungerer energiprisbremser?

Begrensningene gjelder allerede store industriforbrukere. For private husholdninger, små og mellomstore bedrifter vil brutto gassprisen settes opp til 12 øre per kilowattime fra begynnelsen av mars. Dette gjelder 80 % av forventet årsforbruk i september. Så hvis du betaler mer enn 12 øre, vil de månedlige fradragene reduseres.

For hver kilowattime over 80 % må kundene betale den faste energiprisen til den respektive tariffen. Dette bør være et insentiv til å spare energi: Jo mindre gass du bruker, jo lavere blir forbruket, som er over bremseprisen – og jo mindre betaler du. Budskapet er også: energikrisen er ikke over ennå.

Forlengelse til 30. april 2024 fastsatt ved lov

Bruttoprisen på strøm for private forbrukere og små og mellomstore bedrifter er begrenset til 40 centimes per kilowattime. Også her gjelder dette et krav på 80 % av det planlagte forbruket.

I henhold til gjeldende regelverk utløper tariffbremsene 31. desember 2023. En forlengelse til 30. april 2024 er lovfestet, men er ifølge Økonomidepartementet avhengig av europeiske krav.

Hva betyr dette for forbrukerne?

Forbrukerne trenger ikke å bekymre seg for noe, la oss si Vattenfall eller Eon, for eksempel. Depositumet vil reduseres tilsvarende, kundene vil bli informert. Leietakere bør generelt få avlastningen via varmeregningen, som så kommer i året som kommer.

VKU-sjef Ingbert Liebing sa at alle selskapene hadde jobbet med sine IT-tjenesteleverandører i flere måneder for å implementere prisbremsene i tide. Mange kunder har allerede mottatt nyhetsbrev fra sine energileverandører med detaljert informasjon om lettelsen. «Selv om det er uønskede forsinkelser i å sette bremsene på energiprisene på plass: alle forbrukere vil bli lettet.»

BDEW-sjef Kerstin Andreae sa at lovene om å begrense energiprisene var så komplekse at implementeringen av dem i praksis var en «massiv oppgave». Datasystemene til over 40 millioner hjem og tusenvis av bedrifter må konverteres. Implementeringen av rabatten på energileverandører er en absolutt nyhet. I en unntakssituasjon har energibransjen fått i oppgave å håndtere bistanden – fordi staten i dag ikke har et rettssikkert og praktisk grunnlag for å betale slike prisbremser eller økonomisk støtte direkte til innbyggerne. Dette må endres så fort som mulig.

Hvor stor er lettelsen?

Størrelsen på lettelsen avhenger av det respektive forbruket og tariffen. Mange leverandører har en rabattkalkulator på Internett som kan brukes til å beregne den individuelle rabatten. Ifølge beregninger fra sammenligningsportalen Verivox avlastes en familie som er i den lokale grunntariffen i gjennomsnitt rundt 718 euro for gass og rundt 216 euro for strøm – med et forbruk på 20.000 kilowattimer gass og 4.000 kilowattimer strøm.

Den nasjonale prisen for nye kunder er 35,9 cent/kWh for strøm og 11,2 cent for gass. Husholdninger kan gjøre tariffbremser unødvendige ved å gå over til en billigere tariff. Men det er ikke alltid mulig, ifølge Thorsten Storck, energiekspert i Verivox. «Alle som inngikk en høypriskontrakt med lengre varighet i fjor for eksempel, må først vente til kontraktsvarigheten utløper. Derfor er prisbrems alltid viktig.

Energiprisene utvikler seg for tiden på en positiv måte for forbrukerne, sa Steffen Suttner, energiekspert ved sammenligningsportalen Check24. Prisene for nye kunder forventes å fortsette å falle de neste ukene. — Da blir tariffbremsene mindre brukt. Utviklingen er imidlertid fortsatt avhengig av globale politiske hendelser og fyllingsnivåer for gasslagring.

Hva med olje og pellets?

Den føderale regjeringen har også annonsert en vanskelighetsregel for private forbrukere som bruker andre oppvarmingsmåter, som olje eller pellets – forutsetningen er en massiv prisøkning. I flere uker forhandlet imidlertid de føderale og statlige myndighetene om detaljene. Den føderale regjeringen ønsker å stille opptil 1,8 milliarder euro til rådighet, statene bør ta seg av søknadene og betalingen.

− dpa