MDR WISSEN Nyheter: Øker sukkererstatninger risikoen for hjerte- og karsykdommer?

Forskere fra blant annet Max Planck Institute for Biological Intelligence i München har funnet en ny måte for fugler og mennesker å samhandle på. Årsaken til dette er at gjøkene i det nordøstlige Kina bruker rødstjertreir til avl. I sin andre hekkesesong bringer rødstjert, som tilhører spurvefuglfamilien, ofte reiret nærmere menneskelige bosetninger. De prøver nok å holde gjøkene unna, da de generelt unngår nærkontakt med mennesker.

Eksperter klarte eksperimentelt å provosere denne oppførselen i løpet av den første hekkesesongen av rødstarter. Den simulerte tilstedeværelsen av gjøkene fikk rødstartene til å bringe reirene sine nærmere bygninger eller til og med hekke inne i bygninger. «Urbanisering påvirker habitater og dyrebestander rundt om i verden på forskjellige måter. Gjøken må kanskje tilpasse seg denne utviklingen ved også å våge seg nærmere menneskelige bosetninger eller utvide vertsarter, forklarer Bart Kempenaers fra Max Planck. Instituttets forskningsinstitutt.

Ved Merseburg University of Applied Sciences, forskningsprosjektet «Ready for Smart City Robots?» jobbet med fremtidige autonome mobilitetssystemer for små byer. Forskerne samler blant annet inn miljødata og informasjon som er relevant for den etterfølgende driften av en autonom mikromobil – for eksempel en e-lastesykkel – på fortau. De innhentede dataene blir deretter evaluert og tolket.

Prosjektet tar også for seg problemstillinger som gjenværende barrierer og hvordan infrastrukturen kan transformeres slik at et slikt mobilitetssystem kan settes i drift i fremtiden. Han kunne godt tenke seg Merseburg som et mulig teststed, sier prosjektleder professor Stephan Schmidt.

Det virker som et oppsiktsvekkende funn uansett mål: Forskerne hadde oppdaget et 16 centimeter stort trestykke nord i England i 1992, funksjonen de lenge hadde lurt på. Var det hjelp til å lage klær eller lage mat? Nå har de etter en lang diskusjon kommet til at det trolig er en dildo – den første fra Romerrikets tid.

«Vi visste allerede at de gamle romerne og grekerne brukte sexleketøy,» sier studieforfatter Dr. Rob Collins fra Newcastle University. Gjenstanden, funnet på det arkeologiske stedet Vindolanda i det som nå er Northumberland, kan være en av dem, sier eksperter. At ingen romersk fallus har blitt oppdaget så langt kan skyldes at de – i likhet med Vindolanda-dildoen – var laget av tre og eldet over tid. Tilsynelatende var den høyere og krympet på grunn av biologiske prosesser, men den var beskyttet mot været av sin posisjon.

Andre mulige bruksområder for trestykket kunne også vært som en slags støder for å knuse mat i en morter. Enten ble gjenstanden opprinnelig plassert i en statue og skulle bringe lykke til forbipasserende hvis de rørte ved den. Til syvende og sist er imidlertid dildohypotesen den mest sannsynlige, ifølge forskerne.