Demiroks doble identitet avslører en mangel i Svenska kyrkan

I morgen skal Senteret velge ny partileder etter Annie Lööf. Valgkomiteen foreslår parlamentsmedlem Muharrem Demirok, tidligere byråd i Linköping og medlem av både partirådet og eksekutivkomiteen. En person med gode røtter i partiet, altså.

Demirok er imidlertid stort sett ukjent for offentligheten. Selv debatten før partimøtet var ikke til hjelp for de som ønsket å forstå Demiroks politiske tenkning. I stedet har oppmerksomheten rettet seg mot to dommer for overgrep som han har båret på siden 1990-tallet og på det faktum at han som muslim er medlem av Svenska kyrkan.

Bakgrunnen for dette det er den merkelige ordenen som tidligere rådet i den svenske kirken: hvis en av foreldrene var medlem av den svenske kirken, ble barna deres automatisk tatt opp som medlemmer ved fødselen. Denne ordren ble fjernet i 1996 da den svenske kirken mottok samme vei for medlemskap som gjelder for nesten alle kirker i verden: dåp som veien til kristen menighet.

Demiroks doble identitet – medlem av Svenska kyrkan og samtidig kulturell muslim – har utløst debatt. Dette fikk erkebiskop Martin Modéus til å forsøke å oppklare saken i en artikkel i Dagens Nyheter, med tittelen «Svenska kyrkan undersøker ikke den enkeltes tro, alle kan delta«:

«Vi undersøker ikke den enkeltes tro. Alle kan være med. En person kan være medlem av den svenske kirken fordi han ønsker å bevare sin tilknytning til en arv, fordi han kjenner seg igjen i kirkens tro eller fordi han ønsker å lære om en arv. Folk kan delta på deres premisser, og du definerer troen selv.

Ikke nevnt noe sted erkebiskopen hva som gjelder etter 1996, at dåpen er basert på medlemmer og at dåpsliturgien er nøye utformet slik at troens innhold tydeliggjøres. Dette gjøres gjennom bønn om utfrielse, bibellesning, bønn og felles trosbekjennelse, etterfulgt av spørsmålet: «Vil du ha ditt barn/Vil du bli døpt i denne troen og være en del av Kristi kirke?»

Det er et spørsmål som må besvares med et «ja» for at dåpen skal finne sted.

Den svenske kirken har ikke noe trospoliti (bortsett fra i visse saker, selvfølgelig) og alle som har blitt medlem har all frihet i verden til å definere troen for seg selv. Men det er også sant at man etter 1996 ikke kan bli med med mindre foreldrene (ved barnedåp) eller den som blir døpt (ved voksendåp) svarer «ja» på spørsmålet om trosbekjennelsen – at en ærlig en ateist eller muslim kan åpenbart ikke, eller bør, gjøre dette.

Erkebiskopen skriver: «Vi er en kristen kirke. Vi er stolte, selvsikre og dristige.» Forplikte.