Home » Olaf Scholz og hans kompliserte søken etter energi

Olaf Scholz og hans kompliserte søken etter energi

by Siv Jensen

Når kansler Olaf Scholz ankommer Buenos Aires denne lørdagen for en kort tur gjennom Argentina, Chile og Brasil, blir det først med venner.

Alle tre landene ledes av venstreorienterte presidenter som kom til makten med løftet om å bekjempe den store sosiale ulikheten i landene deres. Så du er ideologisk nær, og bilder av regjeringssjefer i hjertelig enighet vil sannsynligvis dukke opp.

Spesielt Argentinas president Alberto Fernandez kunne bruke publisiteten, ettersom landet hans opplever en dyp økonomisk krise med inflasjon på 95 prosent, den høyeste på tre tiår.

Gabriel Boric, Chiles bare 36 år gamle president, har det heller ikke bra. Økonomien vakler etter hvert som inflasjonen og kriminaliteten øker. Borics godkjenningsvurdering falt til 24%. Så Scholz møter først to talte regjeringssjefer.

For kansleren, som burde være glad for å være borte fra den ukrainske konflikten for en gangs skyld, er det viktigste budskapet: vift med flagget, vi har ikke glemt deg! For selv om nærheten til Sør-Amerika gjentatte ganger fremheves i fine taler, har Tyskland mistet innflytelse her de siste årene, spesielt til Kina, som nå er den viktigste økonomiske partneren i regionen.

Litium fra Chile og Argentina er avgjørende for energiomstillingen

Kina kjøper råvarer som kobber, litium, jernmalm, soyabønner og storfekjøtt i bulk og oversvømmer til gjengjeld Sør-Amerika med sine billige produkter. Det tilbyr også finansiering og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter, som containerhavner og jernbanelinjer.

For Scholz bør hovedanliggendet derfor være søket etter partnere i den globale konkurransen om ressurser. I Chile vil han ønske å snakke om landets litiumforekomster, for uten lettmetallet vil energiovergangen neppe være mulig. Litium er essensielt for batteriproduksjon og Chile er i dag verdens største produsent, selv om det er mistanke om større forekomster i Bolivia.

Chile har store forekomster av litium, som er nødvendig for produksjon av batterier og derfor spiller en sentral rolle i energiomstillingen.
©Getty Images/John Moore

Uansett er det enorme mengder viktige metaller i Chile, som molybden og rhenium, som brukes i en rekke industrielle applikasjoner. Begge forekommer i kobberproduksjon, der Chile også er verdensledende.

Tyskland kan for eksempel påvirke i Chile, i motsetning til Kina, ved å bidra til å skape regionale verdikjeder, det vil si batterifabrikker, og også sikre overholdelse av miljøstandarder. Enorme mengder vann brukes til å produsere litium, noe som allerede har ført til et kritisk fall i vannstanden i Chile.

Et annet tema knyttet til energiomstillingen er hydrogen. I 2021 etablerte Tyskland og Chile Hydrogen Task Force. Teoretisk sett kan Chile dekke mange ganger Tysklands estimerte importbehov for grønt hydrogen innen 2050 dersom denne energiformen fortsetter å bli akseptert.

35

Millioner av euro bevilget av den føderale regjeringen til Amazonasfondet, ment å finansiere prosjekter for å bevare jungelen.

Scholz vil også snakke om råvarer i Argentina. Argentina er Tysklands tredje største handelspartner i Latin-Amerika etter Brasil og Mexico. Og i likhet med Chile har den store litiumforekomster. I tillegg har imidlertid Argentina, dypt inne i ørkenen, den nest største forekomsten av skifergass i verden, som landet ønsker å eksportere som flytende gass, blant annet til Tyskland.

Problemet: det tar millioner av euro å investere i rørledninger for å transportere gassen til kysten og konvertere den der til flytende gass for å gjøre den transportabel. Argentina kunne håpe på hjelp fra Tyskland.

Handelsforbindelsene til EU er også et viktig tema

Frihandelsavtalen mellom EU og den regionale økonomiske foreningen Mercosur, som inkluderer Argentina, Brasil, Uruguay og Paraguay, vil spille en minst like viktig rolle. Forhandlingene ble avsluttet i midten av 2019, men ratifiseringen mislyktes på grunn av den tidligere brasilianske presidenten Jair Bolsonaros katastrofale miljøpolitikk og isolasjonisme.

Avtalen vil skape det største frihandelsområdet i verden med rundt 780 millioner mennesker, noe som i stor grad vil komme den europeiske, spesielt tyske, eksportindustrien og det søramerikanske landbruket til gode. EU insisterer imidlertid på overholdelse av miljømessige og sosiale standarder i Sør-Amerika, som er vanskelige å overvåke, spesielt i avsidesliggende regioner.

Avtalen er foreløpig også overskygget av Uruguays intensjon om å inngå en bilateral handelsavtale med Kina. Den liberal-konservative regjeringen i Montevideo er ikke fornøyd med den ofte late Mercosur. Brasils president Lula da Silva brukte nylig litt retorikk for å hindre uruguayere i å snu. Scholz møter Lula i Brasilia på slutten av turen.

Lula holdt ut noen turbulente uker etter at fanatiske Bolsonaro-tilhengere stormet og vandaliserte Brasils demokratiske institusjoner. Til lettelse for europeerne er han nå godt i salen. For Scholz er det også et spørsmål om å vise støtte til Lula og for det brasilianske demokratiet.

Brasil er Tysklands desidert viktigste partner i regionen, ikke bare økonomisk, men også i arbeidet med å bremse klimaendringene. Den føderale regjeringen har allerede bevilget 35 millioner euro til Amazonas-fondet opprettet sammen med Norge, frosset under Bolsonaro. Pengene skal finansiere prosjekter for å bevare jungelen.

Scholz kan derimot ikke regne med Brasils støtte til den vestlige forløpet av den ukrainske konflikten. Brasil, men også Argentina ser tradisjonelt på seg selv som nøytrale og mer i en formidlende rolle. I denne konkrete saken ligger det imidlertid også økonomiske interesser bak. Begge lands landbruksindustri er helt avhengig av russisk gjødsel. Tilgang på råvarer har derfor blitt et avgjørende kriterium i global politikk på alle kanter.

Til hjemmesiden

Related Videos

Leave a Comment