Central Bank Week: Pengepolitikk under inflasjonsfortiden

Ikke bare ECB og Fed er tvunget til å heve renten i kampen mot inflasjonen. Sentralbankfolk reagerer også på inflasjonspresset som råder i Sveits, Norge og Storbritannia.

Sentralbankene prøver å motvirke vedvarende inflasjon i Europa i dag med en hel rekke renteøkninger. For eksempel hevet den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) renten for tredje gang på rad. SNB hevet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,0 prosent. Det er det høyeste nivået siden den globale finanskrisen i 2008.

Inflasjonsraten i Sveits, på tre prosent i november, er fortsatt relativt moderat sammenlignet med den internasjonale. Imidlertid holder sveitsiske sentralbankfolk allerede utsiktene til ytterligere økninger for de involverte i finansmarkedene: «Inflasjonen har avtatt litt siden august,» sa SNB-formann Thomas Jordan. «Selv om denne utviklingen er oppmuntrende, er det for tidlig å gi grønt lys.»

Renteforskjellen bør ikke være for stor

Ifølge Jordan har det underliggende inflasjonspresset fortsatt å øke, blant annet på grunn av høy inflasjon i utlandet, og det er en risiko for at inflasjonen i Sveits forblir høy på mellomlang sikt på grunn av andrerundeeffekter . «Det kan ikke utelukkes at ytterligere renteøkninger vil være nødvendig for å sikre prisstabilitet,» sa sentralbankmannen.

Mens både eurosonen og USA har betydelig høyere inflasjon, må SNB også være forsiktig med å la rentedifferansen bli for stor i nominelle termer. – Faren er at francen svekkes og inflasjonsratene kan stige som et resultat, kommenterer Thomas Gitzel, sjeføkonom i VP Bank.

Prisøkning i Norge

Norges sentralbank rustet seg også opp mot høy inflasjon i landet med nok en renteøkning. Pengemyndighetene i Oslo økte referanserenten for pengepolitikken fra 2,50 til 2,75 %. Som i Sveits har sentralbankfolk signalisert at det ventes ytterligere økninger i styringsrenten.

– Utsiktene for norsk økonomi er mer usikre enn vanlig, men dersom økonomien utvikler seg som forventet vil styringsrenten ligge på rundt tre prosent neste år, sier sentralbanksjef Ida Wolden. Norges sentralbank var i fjor en av de første store sentralbankene som svarte på høy inflasjon ved å sette opp renten.

Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energipriser og avgifter, oversteg sentralbankens prognose fra september. Den nådde 5,9 % i oktober og avtok bare litt til 5,7 % i november. Sentralbanken hadde spådd bare 5 % for begge månedene og har som mål 2,0 % kjerneinflasjon på lang sikt.

Bank of Englands dilemma

Styringsrenten i Storbritannia er nå på sitt høyeste nivå siden 2008. Bank of England har hevet den for niende gang på rad med 0,5 prosentpoeng til 3,5 %.

I likhet med andre sentralbanker står Bank of England i økende grad overfor et dilemma: På den ene siden ønsker den å bruke sin strammere pengepolitikk for å bekjempe den nylig høye inflasjonen på 10,7 %. På den annen side sliter den britiske økonomien på grunn av kjølvannet av krigen i Ukraina. Som et resultat kan innstrammingstakten føre til at sentralbanken bremser økonomisk vekst.

ECB og Fed øker hver med 0,5 %.

Allerede i går den amerikanske sentralbanken Som ventet hevet Fed renten med 0,5 prosent. Markedsaktørene var imidlertid ikke fornøyd med at uttalelser fra valutaovervåkere tydet på at ytterligere renteøkninger kunne forventes. I tillegg dempet Fed-formann Powells uttalelser investorenes håp om at Fed kunne kutte renten igjen allerede i 2023.

Den europeiske sentralbanken (ECB) hevet også styringsrenten med 0,5 % til 2,50 % i dag.