I 2019 ble Erik Schütten informert om at EU var i ferd med å lansere et nytt direktiv for å beskytte de som gir informasjon om feil i selskaper eller myndigheter, de såkalte varslerne. Han innså at unionsomfattende lov ville kreve at mange selskaper anskaffer systemer for å sikre anonymitet og beskytte varslere.
– Systemene som er tilgjengelig fra store tilbydere er saksbehandlingssystemer som er omverktøyet og tilpasset dette og er ganske dyre, sier Erik Schütten.
Disse systemene passer for større virksomheter, men målgruppen er den minste gruppen av virksomheter som omfattes av varslerdirektivet, de med mellom 50 og rundt 200 ansatte.
– De er lite interessert i å betale et par tusen i året for et annet system som de egentlig ikke er så gode på. For å være ærlig er antallet varsler som kommer ikke veldig stort. Så du må kjøpe et system, ha en læringsterskel, ha ansatte — det blir en ganske stor boble.
I stedet håper Schütten at systemet hans vil appellere til mindre selskaper. Hjemme hos seg i Stora viken i nordenden av Lumparn bygde han et system som opprinnelig var ment å skape sikker håndtering av materiale fra nettskjemaer, men som også har blitt perfekt for varslerdirektivet. Tanken er at i motsetning til store og dyre systemer skal Erik Schüttens være enkle og billige.
– Det jeg gjør nå er at jeg lager denne manglende kanalen, som direktivet krever at du har. Så kobler jeg det inn i deres eksisterende prosesser.
Den forklarer, veldig utfyllende, hvordan systemet fungerer fra det øyeblikket en varsler legger inn sin melding om en uregelmessighet i et skjema på en nettside.
– I mitt system logges ingenting mot nettserveren og før det sendes er det kryptert i nettleseren. Deretter går et kryptert e-postvarsel til Proton mail som ligger i Sveits, som jeg har valgt å bruke.
En kryptert e-post sendes deretter av den sveitsiske tjenesteleverandøren til den utpekte personen for å håndtere varslere.
– Jeg har egentlig ikke laget noe helt nytt, men har tatt mange forskjellige teknikker og satt dem sammen, sier Erik Schütten.
At EU-direktivet gjelder for alle virksomheter med minst 50 ansatte gjør at det er mange potensielle kunder.
– Det er et gigantisk marked. I EU regnes småbedrifter i gruppen med 50-250 ansatte. Den nåværende markedsplassen jeg jobber på har 609 000 potensielle kunder. Det er de jeg sikter til. Utover det er det kommuner og noen få andre. Etter fire år sikter jeg meg inn på 0,34 prosent av markedet, så vi snakker om over 2000 selskaper. Og bare i de nordiske landene snakker vi om 16.000 potensielle kundebedrifter.
Men med et så stort marked og så mye penger å tjene, må det vel også påvirke IT-gigantene? Og her sitter du med utsikt over Stora viken i Sund og må konkurrere med dem. Hvordan gjør du det?
– Du føler deg som et sandkorn i Sahara, ikke sant, gitt alle musklene jeg mangler. Men du må velge dine kamper, og det er ikke mange selskaper. Jeg regner med kanskje ti eller tolv selskaper globalt som konkurrenter. Markedssegmentet som interesserer meg, de små selskapene, er ikke like interessert i de store fordi løsningene deres er for omfattende, sier Erik Schütten.
For å nå potensielle kunder trenger du selgere, og for å kunne ansette selgere trenger du penger. Erik Schütten sier han har tenkt å hente risikokapital i tre runder og håper å ha det første steget klart til høsten.
Men det kan også bety at selskapet flytter fra Åland.
– Uten å høres ut som en klager, men faktum er at Åland ikke er et bra sted å være en IT-startup. Vi savner disse aktivitetene veldig. Finansieringsmuligheten som er tilgjengelig her på Åland er når du allerede er etablert og har vært der i flere år. Du må kunne vise frem tall og kunder og ha potensial til å vokse. Da kan du få hovedstaden her. Men den kapitalen er ganske dyr.
– Nå skal jeg i hovedsak vende meg til svensk side og se hva som skjer. Risikoen er stor nok til at hvis jeg får kapital derfra, kan det bety at jeg må flytte selskapet mitt til Sverige.
Han håper imidlertid å kunne bli med Åland også i fremtiden.
– Men håpet er at dette skal bli en ålandsbedrift med kontor i Mariehamn.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»