Russland anklager Norge for å blokkere forsyninger til russiske gruvearbeidere i den norske skjærgården i Polhavet, og dermed bryte folkeretten. Norge avviser påstanden.
Svalbard-tvist: Blokkerer Norge russiske forsyninger?
I den pågående striden anklager Russland Norge for brudd på Spitsbergen-traktaten. Følgelig forhindret Norge lasting av en varelevering til Spitsbergen ved Storskogs landgrenseovergang med henvisning til EU-sanksjoner.
Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt avviser det. Leveringen ble heller stanset på grunn av eksisterende sanksjoner russisk Forbud mot lastebilselskaper å frakte varer gjennom norsk territorium, sier han til AFP. I stedet kunne Russland bringe last til øygruppen med skip eller fly.
Spitsbergen-traktaten er en av de eldste internasjonale traktatene som fortsatt er i kraft. Den gir 46 land rett til å utnytte naturressursene i den arktiske øygruppen. Tidligere ble øygruppen, også kjent som Svalbard, ansett som «terra nullus», det vil si et område som ikke tilhører noen.
Legendarisk opprinnelseshistorie: Avtalen ble praktisk talt gjort «i sengen»
Fremveksten av Svalbardtraktaten, ifølge den første norsk Diplomaten Sverre Jervell en «legendarisk historie». De to diplomatene som utarbeidet 1920-traktaten var i et forhold på den tiden. Avtalen ble praktisk talt utarbeidet «i senga», sier Jervell: «Den norske ambassadøren Fritz Wedel Jarlsberg var i et likekjønnet forhold med den juridiske rådgiveren i fransk Utenriksdepartementet, Henri Fromageot.
Jarlsberg skrev den første artikkelen i traktaten som gir Norge suverenitet over Svalbard. Fromageot la til de resterende artiklene at «Norge har ingen eksklusiv jurisdiksjon».
Øyene er en demilitarisert sone
Øyene ligger omtrent halvveis mellom fastlands-Norge og Nordpolen. Traktaten gir borgere av signaturland rett til å utnytte ressursene som er tilgjengelige der på lik linje gjennom «maritim, industriell, gruvedrift eller kommersiell virksomhet». Norge og Russland er faktisk hovedbrukerne av denne rettigheten.
I følge traktaten er øyene en demilitarisert sone. Norge har forbud mot å bygge marinebaser der eller befeste området som «aldri kan brukes til krigføring».
Den daværende norske utenriksministeren ble ifølge Jervell bekymret da han leste traktatutkastet. — Han var imot det fordi han var redd russerne, sier den tidligere diplomaten. Traktaten ble til slutt undertegnet uansett og trådte i kraft i 1925.
Kina, India i tillegg til Nord-Korea og Sør-Korea er også blant landene som har sluttet seg til Svalbard-traktaten gjennom årene, samt andre VenezuelaSaudi-Arabia og Tyskland.
Ettertraktede ressurser gir ulike tolkninger av traktaten
På grunn av de mange naturressursene som finnes på Svalbard, har avtalen blitt tolket på ulike måter de siste tiårene, særlig i forhold til havet. Norge insisterer på at lik tilgang bør begrenses til 20 kilometer rundt Svalbard.
Russland og vestlige land mener imidlertid at traktaten bør inkludere den eksklusive økonomiske sonen, som er 200 nautiske mil bred, et konsept som ikke eksisterte på 1920-tallet.
Arktisk krabbefiske skaper problemer mellom EU og Norge
Til tross for ulike syn på den geografiske tolkningen av traktaten, har Norge og EU klart å bli enige om torskefiskekvoter i regionen.
Spørsmålet om å fange snøkrabber er vanskeligere: krepsdyrene lever på havbunnen, så de er i konstant kontakt med havbunnen. Dette betyr at enhver rettslig regulering av krabbefiske kan ha viktige implikasjoner for hvem som vil ha rett til potensielle olje-, gass- og andre mineralressurser rundt Svalbard.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»