Berlin, 30. november 2022. Forholdet mellom de to landene kunne knapt vært nærmere. På møtet mellom forbundskansler Olaf Scholz og Norges statsminister Jonas Gahr Støre 30. november i Berlin, det tredje i år, understreket de to regjeringssjefene gjentatte ganger tilliten og vennskapet som binder de to landene . «Norge er en veldig spesiell partner for Tyskland», sa Scholz helt i begynnelsen av den felles pressekonferansen. Støre ga komplimentet tilbake: «Tyskland er Norges viktigste partner i Europa». Han takket Scholz for å være en solid og pålitelig partner.
Tysk-norske forhold har fått enorm fart etter den russiske invasjonen av Ukraina og den tilhørende gasskrisen. Under besøket til den norske statsministeren i Berlin ble ytterligere samarbeidsfelt definert.
I tidligere møter var temaet lagring av karbondioksid, separasjon og lagring av karbondioksid elefanten i rommet fordi det fortsatt ikke er lovlig grunnlag for dette i Tyskland og transport av karbondioksid til utlandet er fortsatt forbudt, så Scholz definerte eksplisitt CCS teknologi som et samarbeidsområde som skal utvikles denne gangen. Norge tilbyr tyske industribedrifter å lagre CO2 under havbunnen. Landet har enorme kapasiteter her, og har også mange års erfaring med CCS-teknologi. I tillegg ønsker begge land å samarbeide tettere innen offshore vindenergi, hydrogenøkonomi, batteriindustrien og utbygging av infrastruktur for fornybare energikilder. På alle disse områdene er vi på rett vei sammen, forklarte Scholz.
På området for militære anskaffelser kan en utdyping av samarbeidet tenkes. Scholz løftet den Ubåtsamarbeid utenfor. – Det at vi jobber tett sammen på dette sensitive området er et helt spesielt tegn på gjensidig tillit, sier Scholz. Strategisk samarbeid kan også utdypes innen fregatter, samt landsystemer. Tyskland har Norge med ny Leopard 2 A7 hovedstridsvogn presenterte et veldig betydelig tilbud, forklarte Scholz. — Og vi legger mye arbeid i det.
Begge land koordinerer anskaffelsen av forsvarsutstyr, som F35-jagerflyet og P8 Poseidon-rekognoseringsflyet.
De to statsministrene har lansert et uformelt initiativ for å beskytte kritisk undervannsinfrastruktur. De foreslo å opprette et NATO-senter for å beskytte rørledninger, oljeplattformer og kommunikasjonskabler på havbunnen mot sabotasjehandlinger. Støre og Scholz er enige om at et slikt senter bør organiseres i samarbeid med privat sektor slik at planer og sikkerhet kan koordineres for å forhindre fremtidige sabotasjer som Nord Stream. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som talte på den andre dagen av Berlins sikkerhetskonferanse i Berlin, lovet å støtte etableringen av et NATO-senter for å overvåke offshore-infrastruktur. «Det er i vår vitale interesse å gjøre mer for å sikre denne infrastrukturen og beskytte den mot sabotasjehandlinger i fremtiden,» sa NATOs generalsekretær.
Norge og Tyskland har vært partnere i mange år innen gassforsyning. Før leveranser av russisk gass til Tyskland ble stanset, var Norge den nest største leverandøren av naturgass. Nå er Norge den viktigste leverandøren. I år økte landet sin eksport til Tyskland med 8 % sammenlignet med samme periode i fjor. Norsk gass dekker i dag omtrent halvparten av Tysklands gassforbruk. Det betyr at Tyskland kommer seg trygt gjennom vinteren, forklarte Scholz og takket Norge for sitt sterke engasjement.
I sin tale på Berlin Security Conference oppfordret Støre selskaper fra hele verden til å lete etter gass på norsk sokkel, men understreket samtidig at det trengs mer fornybar energi.
Begge land er også enige om å fortsette å støtte Ukraina. Mens det tidligere var begge lands politikk å ikke levere krigsmateriell til kriseområder, er de nå sterkt involvert i eksport av forsvarsutstyr til Ukraina og opplæring av ukrainske soldater. Norge sikret seg også gassforsyninger til Ukraina i vinter med en stor overføring til Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling. 21. november signerte finansminister Trygve Slagsvold Vedum en avtale der Norge lovet Ukraina 2 milliarder kroner, om lag 200 millioner euro, til gasskjøp i løpet av vinteren. Norsk støtte gis av Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). I juli varslet Støre at regjeringen ville ønske Ukraina velkommen år 2022 og 2023 for til sammen ti milliarder kroner.
Norge er årets samarbeidsland Sikkerhetskonferansen i Berlin.
Lover her et intervju med kaptein Fredrik Bassøe Borgmann, militærattaché ved Den Kongelige Norske Ambassade i Berlin, om Norges sikkerhetspolitikk og Norges påtatte ansvar innenfor NATO for forsvarsevnene til Alliansen i nord.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»