De er store fans av Norge: Rolf og Gudrun Niemeyer fra Schwabstedt ved Husum. Siden 2018 har septuagenerne benyttet seg av sommerferien til å tilby turer til tre historiske stavkirker i deres favorittland.
Hvordan utviklet din store kjærlighet til Norge seg?
Gudrun Niemeyer: Som ung jente så jeg filmen The Forests Sing fra 1959, som foregår i Norge. Jeg visste da at jeg virkelig ønsket å kjenne landet. Mannen min hadde samme ønske om Norge. Vi tilbrakte vår første ferie der i 1983. Den første stavkirken vi så var Øye. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg 30 år senere skulle tjene som leder i den samme kirken.
Hvilke kvalifikasjoner trengte du for denne stillingen?
Rolf Niemeyer: Min kone fant en annonse på nett om at Valdresregionens turistråd søkte etter folk som kunne tilby kirkeomvisning. Vi søkte og det var stor entusiasme på begge sider.
Gudrun Niemeyer: Vi måtte ta et sertifiseringskurs. Vi lærte norsk rett etter vår første ferie i Norge på voksenopplæringssenteret i Berlin og ble deretter med i den norske kirken der. Gjennom gudstjenester og kafeer fikk vi internalisert språket.
Hva motiverte deg til å gjøre denne oppgaven?
Rolf Niemeyer: Vi kombinerer det hyggelige med det nyttige og opplever fantastiske og varierte ferier, og møter de mest mangfoldige mennesker, fra amerikanere til japanere og kinesere til lokale turister. Vi gjør guidede turer fire dager i uken, noen ganger på norsk, engelsk og tysk samtidig. Samtaler og diskusjoner dreier seg ofte om religion, historie eller arkitektur. Det er ikke en massebegivenhet, og besøkende kan ta så lang tid å se kirken som de trenger.
Hva er etter din mening spesielt med «dine» stavkirker?
Gudrun Niemeyer: «Min» kirke ligger rett ved en innsjø. Det er også den originale historien om en «kirke under kirken». Etter 600 år var middelalderbygningen i svært dårlig forfatning på grunn av mange flom. I 1746 ble en ny kirke, laget av tre, men uten vollgrav, innviet nær det gamle stedet. Den opprinnelige kirken var forsvunnet. Det gikk et rykte om at 156 deler av den hadde blitt gjemt under gulvet i den nyinnviede kirken i en storslått operasjon. Faktisk ble akkurat disse elementene funnet i 1935 og det ble besluttet å gjenoppbygge den gamle kirken. Det gamle materialet var nok til å bygge det opp igjen – bortsett fra nytt tak. Nå står to kirker nesten side om side. Jeg gjør rundene i ett bygget med lagerkomponenter.
Hvordan er det som tysk statsborger å guide turister gjennom en middelaldersk norsk stavkirke?
Rolf Niemeyer: Mange nordmenn blir først overrasket når de får vite at vi er tyske feriegjester som bor i en leid hytte og gjør kirkebesøk her. Vi føler alltid stor takknemlighet og respekt. Det har vært gode og solide kontakter med de nærmeste naboene.
Hva beriker deg spesielt på slutten av sesongen?
Gudrun Niemeyer: Vi setter spesielt pris på guidede turer med barn. De utvikler en beundring for selve stedet og for dets alder. Vi forklarer ikke bare gjenstandene, men gjør kirken til en forståelig opplevelse og tilbyr et blikk bak kulissene. Vår lidenskap er Norge som et land med sitt folk, med alle livsfasetter og livsområder. Vi «absorberte» liksom alt norsk. Det var – og er fortsatt – mennesker i deres nåværende og tidligere miljø. Det er også viktig for oss å se på felles røtter og relasjoner mellom Tyskland og Norge. Stavkirker er et spesielt kulturgode, de har en sjel og det er godt å være der. Dette er hus som hvisker og forteller eldgamle historier.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»