Skjult-Gourmet: Hvorfor du bør dra til Norge for god mat
TRøNDELAG (NORGE) – Denne artikkelen har absolutt ingenting med Main-Kinzig-distriktet å gjøre, men har mye å gjøre med utmerket mat. Så vi ønsker ikke å skjule denne historien for deg. Det skader tross alt ikke å tenke utenfor boksen en gang i blant.
«Eh? Hvordan ? Hva ? Mener du det? De fleste vil nok reagere slik eller lignende når de først hører om hvem Årets europeiske matregion 2022. For det er ikke i Italia, Frankrike eller Østerrike – men midt i Norge. La oss presentere: Trøndelag, regionen rundt Trondheim.
Dette kan virke overraskende i starten, for nordmenn er mer opptatt av halvgod mat og sin egen Kultur av frossen pizza berømt. Men i all hemmelighet har de markert seg de siste årene. Sist men ikke minst er det med trosbekjennelsetil spillrom og FAGN i dag tre restauranter i Trondheim som har en Michelin-stjerne han lager mat å få.
Men for å bli DEN gastronomiske regionen i Europa, kreves det mer enn prisvinnende mat. Året går mot slutten og det er på tide å gjøre status.
KINZIG.NEWS-reporter Tobias Bayer gikk dypt inn i Trøndelag og oppdaget tre vidt forskjellige matpionerer som alle formet norsk matkultur på hver sin måte.
Omtrent førti kilometer fra Trondheim, i landsbyen Hell som har 1600 innbyggere, skjemmer den tyske bakeren Markus Steinigk bort mange kunder i «Eidum Gårdsbakeri» med bakekunsten. Da han kom til Norge for åtte år siden var ikke bakekulturen der egentlig, det tyske bondebrødet var langt unna. Steinigk: «De fleste nordmenn kjøpte brødet sitt på supermarkedet eller laget det selv. «Men det burde være mye.
I «Eidum Gårdsbakeri» er det et bredt utvalg av brød: nøttebrød, rugbrød, landbrød, grovt brød, spelt- og gulrotbrød og ciabatta. De solgte to til tre tusen brød i året. Etterkommeren til en bakerfamilie tok med seg surdeigsrugbrødoppskriften fra Tyskland.
Tidligere Adlon, nå Kanebullar
Og selvfølgelig tilbyr bakeriet også den typiske skandinaviske gjærbaksten: Kanelbullar. Denne desserten er hovedsakelig kjent som kanelsnurrer i Tyskland, og trollbinder nordmenns hjerter med mye kanel, sukker og litt kardemomme. Flere tusen kanelboller. Markus sine mandelpaier solgte nesten like bra; han fikk oppskriften fra sine Adlon-dager bringe.
Fordi Steinigk en gang var konditor på det kjente Hotel Adlon i Berlin. Det var i begynnelsen av de to tusen, noen år etter gjenåpningen av den tradisjonelle butikken ved Brandenburger Tor. Dette er hans vandringsår etter læretiden: cruiseskip, Taiwan, Zermatt & St. Moritz (Sveits), Singapore, Lofoten, Sverige og første kontaktpunkt med Norge. I mellomtiden hadde han åpnet sitt eget bakeri i Brandenburg. Men det var egentlig ikke verdt det i lengden, det var ikke verdt å leve for. For lite betalt, 24 timers arbeid.
Norge tilbyr livskvalitet
Så dro Steinigk til Trøndelag, jobbet på et annet bakeri i ett år og kom til slutt til «Eidum Gårdsbakeri», som skulle bli hans «lengste jobb», ifølge Steinigk. Hva holder ham så lenge i Norge? Tyskeren trenger ikke tenke lenge: «Den høyere levestandarden, tid til familien min, strengeinstrumentene mine og skigåingen». Om vinteren går han på ski «nesten hver dag». Steinigk: «Det er den virkelige livskvaliteten.»
Nordmennene ligger også foran tyskerne når det gjelder bærekraft: «I Tyskland sier bakere ofte at hvis det ikke er minst 10 % av bakevarene igjen om kvelden, har du solgt for lite. I Norge prøver vi å ikke kaste bort mat. Hvis noe er over, er det over. de Kunder i Norge ville forstå.
Marcus Steinigk (49) –
– den travle tyskeren fra Adlon, som skjemmer bort Troenderen med tysk bakekultur.
Kim Svjargw
– den radikale nordmannen som forlot matscenen i London for å nytolke kulinarisk luksus.
Roy Inge Bergli
– landsgutten som lager dönerkebab med reinsdyr.
Han tilbringer flere timer om dagen i naturen, og plukker ofte bær som senere havner i Libab. Vi snakker om Roy Inge Bergli og hans spesialitet, trolig den sunneste og sprøeste dönerkebaben i verden.
Men forfra: Lerne, en god xxx kilometer nord for Trondheim.
Libab er vår spesialitet. Her i Lierne bruker Liverten gjerne lokale råvarer. Mye elgkjøtt og reinsdyrkjøtt. Libab er et resultat av et samarbeid med Inge Johnsen. En kokk i Trondheim. En av de beste kokkene i Norge. Det hjalp oss med å lage en lokal reinsdyrrett og et steinovnsbakt brød som vi baker i vårt eget bakeri. Libaben har blitt en stor hit og er vår bestselger innen food truck. Vi selger rundt 10 000 libabs per år. Bruker 2,5 til 3 tonn barbert reinkjøtt. Det er et helt lokalt produkt. Med reinsdyrkjøtt slaktet 4 kilometer fra vår restaurant. Brød bakt i vårt eget bakeri. Tranebærvinaigrette med villplukkede tyttebær her i Lierne. Med salat og syltet rødløk. Det er et sunt produkt, uten tilsetningsstoffer, det er lokalt og det er deilig. Og det har som sagt blitt vårt kjennetegn og vår suksess og det er den mest solgte retten på den store matfestivalen i Trondheim. Det er også vår ERG-rett i ERG-året, Trondheim og Trøndelag er valgt til ERG-hovedstad i Europa i 2022 og vi er en stor del av det.
Nei, dessverre aldri hørt om tysk kebab. Vi skal til München første helgen i oktober. Mot den europeiske finalen. Vår foodtruck med libab er Norges representant på European Food Truck and Street Food Championship. Vi gleder oss veldig.
Trøndelag har kommet langt med å få frem lokalmat. Og det er et stort utvalg fra kysten til fjellet. Fisk og skalldyr, grønnsaker og kjøtt fra naturen (viltkjøtt? / kjøtt fra et vilt dyr) på samme tallerken. Et bredt utvalg som du ikke får i andre deler av Norge. Trøndelag har gjort en veldig god jobb med å promotere det, både i Norge og i Europa og resten av verden. Jeg synes det er helt naturlig at Trondheim og Trøndelag har blitt ERG-hovedsteder i 2022. Jeg tror de fleste lokale matleverandører, både produsenter og cateringfirmaer, har utnyttet det veldig godt i 2022 og spesielt i 2023 og 2024.
Norsk mat er ren mat. Uten tilsetningsstoffer. Produsert lokalt. Stolte bønder. Som elsker sine egne råvarer og er stolt av å tilby dem til sine gjester. Norske restauranter er veldig nøye med å bruke lokale råvarer. Dagligvarebutikker i Norge har over tid også blitt veldig flinke til å selge og promotere lokal mat i stedet for import fra andre land.
Denne artikkelen er laget under et visitnorway forskningsstipend i samarbeid med explore Trøndelag. Nesten et dusin unge journalister fra Tyskland, Østerrike og Sveits reiste til Trøndelag, regionen rundt Trondheim, i en uke.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»