Olaf Scholz (SPD) har en klar idé når det gjelder å løse den månederlange striden med EU-partnere om det europeiske gasspristaket. Kansleren foretrekker at EU setter et tak på innkjøpsprisen på gass, som aldri blir brukt i praksis. EU-land som Hellas, Belgia, Polen og Italia krever derimot et merkbart pristak. Denne mandagen viser i Brussel hvem som vinner.
Men forskjellene i den endeløse debatten om et europeisk gasspristak er ikke bare tydelig på EU-nivå. Hvis det var opp til økonomiminister Robert Habeck (De Grønne), kunne man utvilsomt henvendt seg til EU-statene som er spesielt heftig forpliktet til en effektiv maksimalpris ved kjøp av gass. Men Scholz sørget for at Tyskland tok en tøff linje i Brussel.
Kanselliet har også flyttet de siste ukene. For å unngå en pause innenfor EU, vil Berlin endelig gå med på en prisgrense. Utover denne grensen skal handelsmenn ikke lenger kunne kjøpe gass ved import til EU. Det var tidligere uttrykt frykt i Berlin for at eksportland som USA eller Norge da kunne forsyne andre regioner i verden som Asia i stedet for EU-land.
Senest, på EU-toppmøtet i forrige uke, sa Scholz at han var sikker på at den måneder lange striden endelig ville bli løst på mandag. Med tanke på det neste møtet med EUs energiministre er det «nesten sikkert at vi vil oppnå et resultat», sa Scholz. Kansleren håpet at «mye rasjonalitet nå avgjør diskusjonen».
Scholz forventes å føle seg styrket i sin tøffe handelslinje av den amerikanske børsoperatøren Intercontinental Exchange (ICE) som planlegger å flytte handelsplattformen European Title Transfer Facility (TTF) fra Nederland til USA eller Storbritannia hvis lokket blir introdusert. Ved innføring av capen måtte sentraloperatøren vurdere «alle alternativer», ifølge et notat til EU-statene.
Ifølge EU-diplomater fant det til tross for disse advarslene diskusjoner om en konkret maksimalpris for gasskjøp sted på toppmøtet sist torsdag. Ifølge et forslag fra EU-kommisjonen kan prisen på gass solgt til det nederlandske grossistsenteret TTF under visse omstendigheter begrenses til 275 euro per megawattime gass.
Men denne prisen er for høy for Italia, Hellas, Belgia og Polen. De ber om en makspris på rundt 150 euro. På Brussel-toppmøtet ble en løsning ansett som mulig der det ble siktet inn en grense på mellom 180 og 220 euro.
Ifølge informasjon fra EUs diplomatiske kretser var samtalene mellom den føderale regjeringen og den italienske regjeringen under Scholz og Co.-toppmøtet nøkkelen til en mulig løsning. Mens Scholz representerer leiren av lokkskeptikere, som også inkluderer Nederland, har Italias statsminister Giorgia Meloni vært spesielt høyrøstet i å oppfordre til markedsintervensjon. Frankrikes president Emmanuel Macron, som i utgangspunktet stilte seg med lokktilhengere, tok ikke tydelig parti på toppmøtet for noen av sidene.
Hvis gassen selges andre steder, vil ingen tjene på det.
Nina Scheer, energipolitisk talsperson i SPDs stortingsgruppe
Hvorvidt Habeck vil være i stand til å smi en gjennomførbar løsning ut av mandagens foreløpige forhandlinger på det kommende energiministerrådet med sine kolleger, forble åpent til å begynne med. Den føderale regjeringens anmodning om å installere sikkerhetsmekanismer i lokket anses som ugjendrivelig til slutten. De har som mål å forhindre at en EU-avtale om den såkalte markedskorreksjonsmekanismen fører til en farlig mangel på gass på det europeiske markedet.
Energipolitisk talskvinne i SPDs stortingsgruppe, Nina Scheer, bekreftet på «Deutschlandfunk» at pristaket ikke bør være for lavt. Hvis LNG-skipene sluttet å forsyne europeerne, «da ville ingen tjene på det».
Imidlertid erkjente hun også at stater som Italia og Belgia, i deres krav om lave priser, ble styrt av frykt for at Tyskland ville bli «marginalisert» i fremtidige gasskjøp.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»