EUs innenriksminister – Migrasjon som en permanent byggeplass i EU

Striden mellom Frankrike og Italia hadde nettopp utartet seg. Paris hadde gått med på å ha et sjøredningsfartøy med dusinvis av båtfolk om bord fortøyd i en fransk havn – men kombinert det med voldsom kritikk fra Roma for at Italia ikke skulle ta ansvar. Striden, en av mange i den årelange kampen for en europeisk migrasjonspolitikk, har ulmet i to uker. Tsjekkia, som for tiden har EU-presidentskapet, har innkalt til et spesielt møte med innenriksministre.

Men det vil ikke bare være Frankrike og Italia som vil uttrykke sine bekymringer under møtet som holdes fredag ​​ettermiddag. Regjeringsrepresentanter fra andre land reiser også til Brussel med forespørsler eller forespørsler. Du kan også ta opp temaer som ikke er offisielt på agendaen. Som utvidelsen av Schengen-området, som det først skal stemmes over i begynnelsen av desember.

Østerrike har de siste dagene gjentatte ganger uttrykt sin skepsis til å utvide området der det er mulig å reise uten grensekontroll. Avslaget viser imidlertid til den planlagte opptakelsen av Romania og Bulgaria, ikke Kroatia, sa kansler Karl Nehammer. Innenriksminister Gerhard Karner kunne benytte seg av muligheten i Brussel til å snakke om det med sine kolleger. De assosierte medlemmene av Schengen, Norge, Island, Sveits og Liechtenstein, deltar også i rådslagningene. Med dem omfatter Schengen-området 26 land.

Økning i antall ankomster

Wien kombinerer debatten med den om irregulær migrasjon. Antallet deres øker igjen. Ifølge tall fra myndighetene har nesten 100 000 mennesker blitt arrestert i år som forsøkte å komme inn i landet ulovlig. Ettersom Østerrike er omringet av Schengen-land, burde folk vært registrert på forhånd – noe som vanligvis ikke var tilfelle. Schengen uten internkontroll kan imidlertid bare fungere dersom beskyttelsen av de ytre grensene fungerer, dette er Wiens argument.

Ifølge EU-tall var det 281.000 arrestasjoner ved unionens ytre grenser ved utgangen av oktober i år, noe som tilsvarer en økning på 77 % sammenlignet med samme periode i fjor. Nesten halvparten av de ulovlige innreisene skjedde via Vest-Balkan. Den sentrale middelhavsruten er derfor den nest mest aktive trekkveien.

EU-kommisjonen og parlamentet fortsetter å presse på for en reform av den europeiske asyl- og migrasjonspolitikken. For to år siden hadde kommisjonen allerede lagt tilsvarende planer på bordet. Hun foreslo blant annet asylprosedyrer ved de ytre grensene, raskere deportasjoner og en «solidaritetsmekanisme» for å støtte ankomstland – for eksempel ved å ta imot flyktninger. Denne uken la kommisjonen også frem en handlingsplan for middelhavsruten, som blant annet har som mål å styrke samarbeidet med tredjeland.

Visepresidenten for EU-kommisjonen med ansvar for migrasjon, Margaritis Schinas, finner det «ironisk» at EU-statene fortsatt ikke har tatt en beslutning. I en tale til EU-parlamentet sammenlignet han det med å ha fallskjerm, men å bestemme seg for ikke å hoppe ut av flyet uten.

EU-penger til politioperasjoner

Likevel håpet Tsjekkia på fremgang – selv om det ikke blir tatt noen beslutning på det nåværende ministermøtet. Medlemslandenes meninger er for forskjellige – og deres interesser er også forskjellige. En diskusjon om redning til sjøs og ikke-statlige organisasjoners rolle på dette feltet vil i hovedsak dreie seg om landene som grenser til Middelhavet.

Østerrike på sin side ønsker mer EU-midler til politioperasjoner i utlandet, noe statsråd Karner gjerne vil ta opp. Ved den ungarsk-serbiske grensen er for eksempel mer enn hundre østerrikske offiserer på vakt. Tsjekkia har også sendt politi dit. Kontingenten kan dobles til 80 embetsmenn i året som kommer, ble det annonsert torsdag fra Praha.