Ifølge estimater fra den europeiske helsemyndigheten ECDC dør mer enn 35 000 mennesker hvert år i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet på grunn av antibiotikaresistens. Helsekonsekvensene er sammenlignbare med influensa, tuberkulose og HIV/AIDS til sammen, sa den Stockholm-baserte myndigheten i en uttalelse. rapportere Med.
Så noen ganger er det betydelige forskjeller mellom stater. Generelt sett er rapporterte motstandsverdier lavest i det nordlige europeiske økonomiske området (EØS) og høyest i de sørlige og østlige landene. ballast.
I tillegg til de 27 EU-landene omfatter EØS også Norge, Island og Liechtenstein – data fra Liechtenstein var imidlertid ikke tilgjengelig for rapporten. Det antas imidlertid at det også vil komme data fra Liechtenstein i årene som kommer, sa Dominique Monnet, leder for avdelingen med ansvar for antibiotikaresistens ved ECDC, på en pressekonferanse i Stockholm.
Bekymrende økning i antall dødsfall
Anslått antall dødsfall er for årene 2016 til 2020 og viser en økning fra tidligere anslag. «Vi ser en bekymringsfull økning i antall dødsfall som skyldes infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier,» sa ECDC-direktør Andrea Ammon i forkant av European Antibiotic Awareness Day (11. november). Mer må gjøres for å sikre at antibiotika ikke brukes unødvendig. Praksisen for forebygging og kontroll av infeksjoner må også forbedres. Antibiotikaresistens truet med å bli en økende bekymring med mindre regjeringer tok en mer proaktiv holdning til trusselen, ifølge rapporten fra helseeksperter.
Antibiotikaresistens er en av de største folkehelseutfordringene i Europa i dag, sa Ammon. De totalt 35 000 dødsfallene betyr at nesten 100 mennesker dør hver dag på grunn av slik motstand. Erfaringer fra korona-pandemien, som god håndhygiene, kan også hjelpe i kampen mot den.
Rundt European Antibiotic Awareness Day rettes oppmerksomheten blant annet mot forsvarlig bruk av antibiotika i Europa.
Mange antibiotikaresistente patogener på sykehus
Ifølge Robert Koch Institute (RKI) får rundt 50 000 mennesker i Tyskland antibiotikaresistente patogener hvert år. «Omtrent to tredjedeler av disse sykdommene erverves på sykehuset,» sa Tim Eckmanns, leder for antibiotikaresistensovervåking ved RKI. Det er omtrent 2500 dødsfall hvert år.
Spesielt på sykehus sirkulerer det ofte bakterier som nesten ingen antibiotika er effektive mot. Verdens helseorganisasjon (WHO) ser på den økende motstanden som en stor fare. Eksperter snakker om antibiotikaresistens når pasienter ikke reagerer på et antibiotikum, det vil si når bakteriene som er ansvarlige for sykdommen ikke blir ødelagt av antibiotikaen.
I motsetning til frykten har ikke koronapandemien forverret situasjonen i Tyskland, sa Eckmanns. «Det er helt annerledes i andre land, og vi ser også en betydelig økning i motstand, for eksempel i USA.» Dette skyldes god klinisk ledelse under pandemien i Tyskland.
Generelt går Tyskland bra for tiden. Med unntak av to resistente patogener «øker ingenting i Tyskland for øyeblikket,» sa Eckmanns. Men dette krever en «permanent innsats». I tillegg til hygienetiltak og forsiktig bruk av antibiotika, vil det også i fremtiden være behov for nye legemidler. «Problemet med antibiotikaresistens» vil ikke bli løst på et tidspunkt, sa Eckmanns. «Dette er ikke en pandemi som til slutt vil ta slutt.»
Mange europeere tror at antibiotika ødelegger virus
Ifølge en undersøkelse vet bare halvparten av europeerne at antibiotika ikke dreper virus, men kun virker mot bakterielle infeksjoner. I følge Eurobarometer-undersøkelsen publisert torsdag, tror 39 % av europeerne at antibiotika hjelper til med å bekjempe virus og 11 % av innbyggerne sier at de ikke vet svaret på dette spørsmålet.
Samtidig brukte bare 23 % av europeerne antibiotika i 2021, den laveste verdien siden 2009. Med 15 % var Tyskland et av landene med spesielt lav rate. Totalt 8 % av de spurte europeerne sa at de hadde tatt antibiotika uten resept.
Mange europeere ville ha tatt antibiotika uten grunn, for eksempel mot virusinfeksjoner eller bare for symptomer. Rundt 9 % av de spurte tok antibiotika for koronavirusinfeksjon. 10 % tok antibiotika mot influensa – også et virus.
Blant sykdommer generelt ble antibiotika oftest tatt mot blærebetennelse (15 %), som vanligvis er forårsaket av bakterier, samt for sår hals (13 %) og bronkitt (12 %).
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»