Energi – Vinteren styrer prisen på gass

Det var den varmeste oktober siden starten av målingene. Temperaturene var 3,5 grader Celsius over langtidsgjennomsnittet», tvitret meteorolog Marcus Wadsak. Ikke bare hadde barene og isbarene godt av mildværet. Det bidro også til å spare mye energi og pumpe gass inn i bensintankene. lagring «De er hovne, prisen på gass har falt igjen. Gassforsyningen denne vinteren anses som trygg. Men hva med neste år? Vil gassprisene holde seg lave? Og når vil de nå forbrukerne? Spørsmål og svar om gasspriser.

• Hvorfor er gassprisene ned så mye igjen nå?

Russlands angrepskrig i Ukraina har presset gassprisene opp, kortvarig til i underkant av 350 euro per megawattime (MWh) om sommeren. Dette tilsvarer en økning på nesten 1 000 % sammenlignet med juni 2021. Siden den gang har prisene på day-ahead spotmarkedet gradvis gått ned igjen. Foreløpig ligger prisen på mellom 80 og 100 euro per MWh, som fortsatt er mye sammenlignet med rundt 30 euro per MWh før krigen. Varme temperaturer i oktober og november er en av hovedårsakene til prisfallet. Dessuten overstiger tilbudet i dag etterspørselen. Noen tankskip lastet med LNG (flytende naturgass) cruiser utenfor kysten av Portugal og Spania og kan ikke losse lasten fordi terminalene er fulle. Dette kan også sees av at lagertankene fortsatt er fylt med gass – gass tas vanligvis fra lagertankene på denne tiden av året.

• Vil prisene holde seg så lave?

Det kommer an på om vinteren blir kald eller varm. Gassfutures for første kvartal 2023 er 120 euro per MWh, som igjen er betydelig høyere enn dagens tall. – Prisen kan fortsatt stige betydelig, sier energiekspert Alfred Schuch. Om sommeren er det knapt noen muligheter for å spare gass. Situasjonen i Asia har også innvirkning på prisene. «Kina brukte 18 milliarder kubikkmeter LNG mindre flytende gass i år, gassen var tilgjengelig på verdensmarkedet. Ellers ville gassprisene vært enda høyere,» sier Schuch.

• Når vil de nå lavere prisene nå forbrukerne?

For det første avhenger prisen av den aktuelle kontrakten. Kontrakter med garantert pris har for eksempel en fast pris i ett år og først da justeres de til gjeldende markedspris. Med såkalte fleksible tariffer kommer fallende markedspriser raskere, men også massive økninger som sommerens. Energileverandører kjøper for det meste langsiktig og kun minimalt henter gass fra det kortsiktige spotmarkedet. – Vi trenger slike småskalatransaksjoner for å regulere kraftverk, sier Wien Energie-talskvinne Lisa Grohs. Så det vil ta enda lengre tid før de lavere prisene når forbrukerne. «Reduksjoner i spotmarkedet når ikke kundene, ellers vil økningene umiddelbart følge,» sier Grohs. Store kunder og industri kan opptre mer fleksibelt fordi de kjøper på dagens marked og dermed raskere dra nytte av lavere priser.

• Er det nok gass i lagertankene til å klare seg gjennom vinteren?

Fra og med fredag ​​(11. november) er gasslagertankene 94,61 % fulle og fylles stadig på nytt. Omtrent 60 prosent av denne gassen er bestemt til Østerrike. Ifølge Schuchs beregninger har Østerrike spart opptil 400 millioner kubikkmeter gass sammenlignet med et gjennomsnittsår på grunn av den svært varme høsten så langt. Dette tilsvarer om lag fire prosent av årsforbruket. Gass bør imidlertid brukes sparsomt. Gass vil helt sikkert være tilstrekkelig for denne oppvarmingsperioden frem til slutten av mars. Men det avhenger av om gass fortsatt vil bli levert fra Russland i løpet av de neste seks månedene eller utover. Hvis det trekkes ut mye gass om vinteren og deretter lagernivået er ekstremt lavt, vil det være vanskelig å fylle opp lageret om sommeren, spesielt hvis russiske forsyninger svikter. – Vi produserer ikke nok gass fordi den tekniske kapasiteten er fullt utnyttet og det foreløpig ikke er nok flytende terminaler for naturgass, sier Schuch.

• Nå kommer det mindre gass fra Russland enn før. Hvor kommer gassen for EU fra nå?

Andelen russisk gassimport til EU har falt fra 45 % i fjor til rundt 7 % i september 2022. Foreløpig kommer russisk gass fortsatt inn i EU gjennom to rørledninger, rundt 65 millioner kubikkmeter gass per dag. Gassen kommer i dag hovedsakelig fra Norge, Algerie, Aserbajdsjan og gjennom LNG-forgassingsanlegg i EU, inkludert Storbritannia. I de første åtte månedene av 2022 økte importen av ikke-russisk flytende gass med 35 milliarder kubikkmeter sammenlignet med samme periode i fjor.

• Kansler Karl Nehammer kalte nylig kjøpet av et skip lastet med flytende gass i Emiratene for en stor suksess. Hvor mye hjelper egentlig dette tallet? Og hvordan kom den til Østerrike i utgangspunktet?

90 millioner kubikkmeter flytende gass skal leveres fra UAE til Østerrike for fyringssesongen 2023/24. Dette tilsvarer om lag én prosent av det årlige gassforbruket. – Til tross for all kritikk fra regjeringen, er det et jævla viktig bidrag. Vi må gjøre alt for å få hver kubikkmeter gass, sier Schuch. Den flytende gassen ankommer Rotterdam med skip. Der forgasses det og pumpes til Østerrike via rørledning.

• Hvor nyttig ville det være å koble gass- og strømpriser?

Strømprisen er knyttet til prisen på gass. Vi snakker om den såkalte «ordre of merit». Prisen bestemmes av det siste kraftverket du trenger. Et eksempel: Du trenger 1000 megawatt strøm. 990 megawatt kan dekkes av fornybar energi. Det kreves imidlertid et gasskraftverk for de siste ti megawattene. Prisen for disse ti megawattene avgjør totalprisen. Den dyreste måten å generere strøm på er med naturgass. Fra Arbeidskammeret til Verbund-sjef Michael Strugl har mange tatt til orde for en frakobling av gass- og elektrisitetsprisene. «Det ville være fornuftig. Order of Merit er en relikvie fra fortiden,» sier Schuch. Stadig flere vindturbiner og solcelleanlegg bygges og effektiviteten til disse systemene øker. Prismekanismen må tilpasses den fremtidige situasjonen, ellers vil det oppstå en kannibaliseringseffekt. Denne prosessen er imidlertid ikke lett og kan ta år. Ifølge klimavernminister Leonore Gewessler vil EU-kommisjonen legge fram et forslag om frikobling av elektrisitets- og gasspriser senest i begynnelsen av 2023.