data og grafer
Hvor vellykket er Tyskland med å spare energi?
Av Laura Stressing og Christoph Wolf
20/10/2022 22:37
Av frykt for en alvorlig forsyningskrise bør administrasjonen, husholdningene og næringslivet spare energi. Men hvor effektive er innsatsen? Grafene fra ntv.de gir en oversikt over dagens tilbuds- og forbrukssituasjon i Tyskland.
Russlands brutale angrep på Ukraina sjokkerte verden – på mange måter. Likevel, godt seks måneder etter krigens start, dreier den politiske debatten i Tyskland nesten utelukkende om ett tema: bekymringer om en energikrise. På den ene siden lover den føderale regjeringen hjelpepakker og er samtidig avhengig av spareprogrammer. Begge er sannsynligvis nødvendige: beredskapsnivået til «gassberedskapsplanen» har vært i kraft siden 23. juni – Tyskland forbereder seg på en nødsituasjon.
Hva med gass- og strømforsyningen i Tyskland? I flere grafer, inkludert aktuelle data fra Federal Network Agency, gir denne artikkelen en rask oversikt over situasjonen.
Første punkt: gassforsyning. Siden Russland, tidligere Tysklands største naturgassleverandør, forlot landet, er det frykt for at det blir vintermangel. Det erklærte målet for den føderale regjeringen – og det nye lovkravet – var derfor at tyske gasslagertanker skulle være minst 95 % fulle innen høsten for å være klare til vinteren.
Det ser ut til å fungere: Selv før fristen 1. november er tyske gasslagre i gjennomsnitt fullere enn tidligere år, som vist i grafen ovenfor. Ifølge Federal Network Agency skal strømforsyningen vare i omtrent to vintermåneder; det er derfor nødvendig å fortsette å skaffe det på verdensmarkedet. Allerede ved starten av oppvarmingsperioden i begynnelsen av oktober injiseres det betydelig mer gass enn det som tas ut (se tabell under).
Men forholdet bør snart snu ettersom temperaturen faller ytterligere og husholdninger og bedrifter øker oppvarmingen oftere. Avhengig av vinterens lengde og kulde vil forsyningssituasjonen forbli stram neste år og kan til og med forverres.
Kuldeperioden i september gjenspeiles i tallene
Lederen for Federal Network Agency, Klaus Müller, har derfor gjentatte ganger utfordret innbyggerne større spareinnsats. Det er sant at det gjennomsnittlige månedlige gassforbruket i hele Tyskland var lavere enn gjennomsnittet for tidligere år. Ifølge Federal Network Agency er imidlertid besparelsene ennå ikke tilstrekkelige til å utelukke en forestående gassmangel. Myndigheten setter et sparemål på minst 20 % sammenlignet med langtidsgjennomsnittet for å tilbringe vinteren rolig.
Det er særlig private husholdninger som er etterspurt i dag, da deres andel av det totale forbruket erfaringsmessig øker i vinterhalvåret. I sommermånedene kommer besparelsene derimot hovedsakelig fra industrikunder, som data fra Federal Network Agency viser. Gassbehovet til industrikunder samt privat- og næringskunder kan ses separat via rullegardinmenyen i alle forbruksgrafer.
Ukentlige forbrukerdata, som oppdateres hver torsdag, tegner et veldig likt, men noe mer aktuelt bilde av trender. En kuldeperiode i september gjorde seg for eksempel gjeldende her – i den tilsvarende uken var gassforbruket litt høyere enn gjennomsnittet for tidligere år.
Imidlertid spesifiserer Federal Network Agency selv at forbruksdataene er foreløpige verdier som kan korrigeres med tilbakevirkende kraft om nødvendig. Det er også viktig at kun forbruket til store kunder eller produsenter virkelig kan måles kontinuerlig. Forbruket til små bedrifter og husholdninger er derimot beregnet ut fra totale forbruksmengder.
Er Habecks energispareplaner effektive?
Men det er ikke bare potensialet for varmebesparelser som skal hjelpe Tyskland gjennom krisen. Føderale og statlige myndigheter vurderer også strømbehov i sine energisparingsprogrammer.
En årsak: spesielt i timer og dager da lite energi kan hentes fra sol og vind (eksperter snakker om en «svart nedtur» i ekstreme tilfeller), går naturgasskraftproduksjonen med full hastighet. Dette kan sees på grafen, som viser gjeldende strømmiks for inneværende uke og forrige uke.
Politikernes energispareprogrammer inkluderer noen ganger uvanlige og vidtrekkende tiltak. Ifølge mottoet «Hver kilowattime teller», lar for eksempel byer blikket stå i mørket om natten. Private bassenger er ikke lenger tillatt å varmes opp og reklametavler er ikke lenger tillatt å tennes. Hvis meldingen kommer igjennom og befolkningen godtar et privat spareprogram, bør besparelsene også gjenspeiles i strømmarkedsdata fra Federal Grid Agency.
Gassforsyningssituasjonen er «spent», men «stabil»
Samlet sett er den føderale regjeringen optimistisk for vinteren: gassforsyningen i Tyskland anses for øyeblikket som sikker. Og dette til tross for at Russland stoppet gassrørleveringer i sommer, først delvis og deretter helt. Balansen mellom import og eksport var klart positiv gjennom hele året.
Tyskland henter nå sin naturgass hovedsakelig via rørledninger fra Belgia, Nederland og Norge. I tillegg må byggingen av egne flytende gassterminaler (LNG-terminaler) fremskyndes for å utvikle alternative kilder og sikre langsiktig energiforsyning.
Men å få tak i det ettertraktede råstoffet har sin pris. Etter krigens begynnelse skjøt engrosprisene på naturgass bokstavelig talt i været. Gassleverandører og bedrifter i energiintensive sektorer er de første til å merke dette. Forbrukerne mottar kun fakturaen med betydelig forsinkelse – også på grunn av løpende kontrakter.
Analyse av gasspriser fra BDEW, energibransjeforeningen, viser hva kundene må være forberedt på. Allerede i september indikerte vurderingen at gjennomsnittsprisen per kilowattime for en modellhusholdning var mer enn doblet i inneværende år sammenlignet med 2021.
Den føderale regjeringen ønsker å delvis kompensere for den ekstra byrden på husholdningene med en hjelpepakke. Insentivet til å spare bør forbli sterkt – og dette er også meningen.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»