NATO-allierte viser samhold mot Putins atomtrusler – Politikk

Selvsikker og resolut – slik bør den nylige fremtredenen til NATO-allierte fremstå. Allerede før forsvarsministrene med 30 medlemmer møttes i Brussel onsdag, var budskapet de ønsket å sende til verden, men spesielt til Moskva, klart: De ville ikke la seg skremme av Kremls trusler om å bruke atomvåpenet – og fortsette å gi militær støtte til Ukraina. Likevel er tonen til mange diplomater mer bekymret i disse dager enn for noen måneder siden.

Generalsekretær Jens Stoltenberg sa at atomtrusselen må tas på alvor. En slik tilnærming vil imidlertid få konsekvenser. Forsvarsalliansens stab fortsatte å tie om hvordan dette kan se ut i praksis. Diplomater understreket imidlertid at ingen i NATO-kretser engang skulle nevne muligheten for en atomreaksjon fra Alliansen. Russland virkelig gå så langt. Eksperter forsikret også at det ikke er observert noen endringer i leiren til russiske atomstyrker som kan indikere en slik eskalering. Likevel gjøres det forberedelser.

NATO praktiserer forsvar mot atomangrep

For eksempel, neste uke holder Alliansen sin årlige kjernefysiske avskrekkingsøvelse kalt «Steadfast Noon». Er timingen en tilfeldighet – eller en reaksjon på Moskvas truende gest? Det var «rutinemessig og planlagt i lang tid,» sa Stoltenberg. Fjorten alliansemedlemmer deltar i øvelsen for å sikre at alliansens personell og utstyr er forberedt på det verste tilfellet.

Tyskland hadde også noen gode nyheter å rapportere akkurat i tide til kampen. Det første av fire lovede luftvernsystemer av typen Iris-T SLM ble overlevert nær den polsk-ukrainske grensen, ifølge Berlin, det mest moderne luftvernsystemet i Forbundsrepublikken. Forsvarsminister Christine Lambrecht (SPD). I månedsvis forble løftet som kansler Olaf Scholz (SPD) ga tidlig i juni uavklart.

Tyskland ønsker å levere fire Iris-systemer til Ukraina

Typisk tysk, sa diplomater i Brussel stille. Man sender våpen og de riktige, men det tar alltid for lang tid og skjer kun under press utenfra. Mandag og tirsdag bombet Russland leilighetsbygg, veikryss, kraftverk over hele Ukraina. Kunne Iris-T luftvernsystemet på 140 millioner euro ha forhindret døden og ødeleggelsen eller i det minste redusert omfanget av det? Eksperter sier ja.

les også

Likevel hyllet den ukrainske forsvarsministeren Oleksiy Reznikov luftvernsystemet som starten på «en ny æra i Ukrainas luftforsvar». Flotte ord, stor takknemlighet – selv forsynt med en personlig melding til Lambrecht. Tyskland har lovet Ukraina totalt fire luftvernsystemer. De tre andre har ikke termin før neste år.

Industrien bør levere våpen raskere

Under diskusjoner mellom forsvarsministrene om våpenleveranser var det tydelig fokus på luftforsvaret. Foruten Canada, som annonserte en pakke verdt mer enn 51 millioner euro, lovet Nederland å levere flere luftvernmissiler til Ukraina. Storbritannia ønsket også på kvelden å kunngjøre at de ville levere luftvernsystemer. Stoltenberg krevde likevel at våpenindustrien skulle produsere mer og raskere slik at alliansepartnerne kunne forsyne seg selv. De kommer sakte ut. Tyskland trakk også oppmerksomhet til et annet forslag.

Felles europeisk luftforsvarssystem i planlegging

Onsdag kveld var det 13 tilhengere av ideen om et felles europeisk luftvernsystem mot ballistiske missiler. Berlin ønsker å spille en koordinerende rolle, bekrefter en NATO-diplomat. I tillegg til Tyskland, vurderer Belgia, Bulgaria, Estland, Finland, Litauen, Latvia, Nederland, Norge, Romania, Slovakia, Slovenia og Tsjekkia for tiden å signere en intensjonserklæring slik at de første planene for milliardprosjektet kan begynne.

Ifølge diplomaten er det store spørsmålet: hvem skal betale? Absolutt ikke Polen eller Frankrike, hvis signaturer mangler på brevet. Mens Warszawa ønsker å bygge sitt eget luftforsvarssystem, stoler Paris tradisjonelt på den avskrekkende effekten av sitt eget atomarsenal i stedet for konvensjonelle forsvarssystemer.