#metoo har løftet et lokk … umulig å lukke

I Sverige var appellen en stor suksess og ble fulgt av en rekke etterskjelv. I årene etter den gang har vi diskutert pressens etikk rundt publisering av navn og ærekrenkelsessaker mot kvinner som har identifisert sine gjerningsmenn eller rapportert om overgrep på sosiale medier.

#metoo har blitt kalt både heksejakt og folkelig rettferdighet, og i enkelte grener av bevegelsen er det kanskje vanskelig å nekte for at dette var tilfelle. Det er imidlertid også grunn til å gå tilbake til begynnelsen av bevegelsen, og til den første tweeten, for å huske hva det dreide seg om fra starten.

For de fleste som vitnet om at de ble utsatt, handlet metoo verken om å identifisere en spesifikk gjerningsperson eller om å fremstå som noe annet enn én stemme blant mange. Det klagekoret oppklarte det mange allerede visste for lenge siden: ofrene er mange. Kvinner rammes i større grad, men også menn er sårbare. Forfatterne er generelt menn. Og seksuelle overgrep forekommer nesten overalt: i skolen, på arbeidsplassen, i kirken og i samfunnslivet.

Like mye som #metoo ble fanget i hendene på en ondsinnet presselogikk, da jakten på kjente menn å få øye på for å selge løse tall begynte, var det bra at nyheter om sexistiske overgrep og intern kultur kunne samles under en åpenbar paraply. Appellen har blitt en åpenbar målestokk der medieoppslag om forskningsstudier, rettssaker, nye og eldre saker kan organiseres og bli en del av en større historie i stedet for isolerte hendelser.

Videre var det et poeng i at anken ikke bare gjaldt de alvorligste sakene, men også satte fingeren på gråsonene, selv om det var grunn til kritikk. Å samles under en felles innkalling trenger ikke å bety uavgjort, for resonnementer slipper så lett unna at metoo ikke bare handlet om kriminalitet og straff. Anken gjaldt minst like mange handlinger som ikke er ulovlige, men vi må likevel snakke om. Å klønete erting til en medarbeider er ikke – og bør ikke være – ulovlig, men vedvarende å bli utsatt for det er et arbeidsplassproblem som rammer mange kvinner. Vi må kunne snakke om det og håndtere det. En særlig styrke i måten den svenske metoo-bevegelsen har kommet til å organisere seg på har vært de ulike sektoroppfordringene, som har gjort det klart at dette er et globalt problem for arbeidsmiljøet.

I bunn og grunn handlet metoo om hvordan vi mennesker skulle oppføre oss mot hverandre, et spørsmål som er større enn loven. Det handler også om forebygging: hvordan motvirker vi taushetskulturen der overgrep trives? På denne måten har metoo åpnet lokket for noe som ikke kan lukkes: kan en høytstående mann som systematisk bruker sin posisjon føle seg urørlig og beskyttet mot de rundt seg i en post-metoo-verden? Svaret er nok ikke hyppigere nå enn før, og dette er et tydelig tegn på at vitneforklaringene har medført en endring.